Forfatter: Finn Schløsser-Møller
Vedtekter er offentlige dokumenter som registreres i Foretaksregisteret og er bindende for alle aksjeeiere og selskapets ledelse (selskapsrettslig). Det er derfor viktig å være bevisst på hva som skal stå i vedtektene.
Vedtektene – har du stiftet selskapet på et minimum?
Vedtekter er offentlige dokumenter som registreres i Foretaksregisteret og er bindende for alle aksjeeiere og selskapets ledelse (selskapsrettslig). Det er derfor viktig å være bevisst på hva som skal stå i vedtektene.
Har du stiftet selskapet ditt på et minimum av vedtekter bare fordi du kan det? Hadde det vært mere formålstjenlig å ha en bedre balanse mellom hva som står i vedtektene og hva som står i aksjonæravtalene?
Loven sier i dag at vedtektene i aksjeselskap skal inneholde minimum:
- selskapets foretaksnavn
- selskapets formål
- aksjekapitalens størrelse
- aksjenes pålydende
Dersom selskapet ved sin virksomhet ikke skal ha til formål å skaffe aksjeeierne økonomisk utbytte, skal vedtektene inneholde bestemmelser om anvendelse av overskudd og av formuen ved oppløsning.
For allmennaksjeselskap er det noen ytterligere krav til vedtektene. Enten du driver en forening, stiftelse eller firma, er vedtektene grunnmuren.
De fleste av norske selskaper stiftes i dag med følgende vedtekter:
Vedtekter for Nytt selskap AS
1. Foretaksnavn
Selskapets foretaksnavn er Nytt selskap AS. Selskapet er et aksjeselskap.
2. Virksomhet
Selskapets virksomhet er alt mulig mellom himmel og jord definert i vide termer slik at du ikke behøver å endre selskapets formålsparagraf senere, samt all naturlig virksomhet som naturlig hører sammen med dette.
3. Aksjekapital
Selskapets aksjekapital er kr 30.000 fordelt på 30 aksjer, hver pålydende kr 1.000.
Vedtektene og omverdenen.
Gode vedtekter gir en klar struktur og retningslinjer for hvordan selskapet skal drives. Dette inkluderer alt fra selskapets formål til regler for generalforsamlinger, styrets sammensetning og beslutningsprosesser.
Gode vedtekter kan øke tilliten blant investorer og andre interessenter ved å vise at selskapet er godt organisert og har et solid grunnlag for drift og styring. Oppdaterte vedtekter viser også at du er bevisst på organiseringen av selskapet og prosesser rundt dette. Å ha vedtekter hvor formålsparagrafen ikke stemmer med nåværende virksomhet kan ha negative skattemessige konsekvenser.
Vedtektene er ofte lagt ned i skuffen og tas fram når det skal gjøres endringer i kapital og andre beslutninger hvor du er nødt til å endre vedtektene. Mange ender da opp med å innhente vedtektene fra foretaksregisteret. Vet du hvor dine vedtekter er? Det er en god anbefaling å gå igjennom vedtektene periodisk og oppdatere disse både i forhold til endringer virksomheten og sjekke at de er i tråd med aksjeloven.
Vurderer man å kjøpe aksjer i et selskap, så er det viktig at man kjenner til innholdet og betydningen av vedtektene. Når vedtektene plutselig dukker opp på bordet i ettertid, har du ingen unnskyldning da det er ditt ansvar å undersøke vedtektene i selskapet.
Mange tror at vedtektene er vanskelige å endre, men det stemmer ikke. Det eneste du trenger å gjøre (for de fleste endringene) er å avholde en generalforsamling eller ekstraordinær generalforsamling hvor to tredjedeler av frammøtte aksjonærer stemmer for endringene. I og med at vedtektsendringer innebærer at enkeltaksjonærer fratas rettigheter, gjelder aksjelovens spesielle regler om strengere krav til flertall enn for andre beslutninger.
Se også aksjelovens § 5-18 https://lovdata.no/lov/1997-06-13-44/§5-18 for spesielle endringer som f.eks. endrer en hel aksjeklasses rettigheter.
Du kan regulere mange forhold i vedtektene:
Vedtekter kan sette grunnleggende regler for selskapet, som
- selskapets formål,
- grunnkapital,
- styrets sammensetning og
- regler for generalforsamlingen.
Noen eksempler på bestemmelser du kan få inn i vedtektene:
- Styrets sammensetning f.eks. om du må være aksjonær for å være med i styret, ha andre egenskaper eller at større aksjonærer har rett til å sitte i styret.
- Daglig leder: Hvorvidt selskapet skal ha en eller flere daglige ledere.
- Flere vedtektsfestede aksjeklasser: Ved A og B aksjer kan du regulere stemmerett og utbyttebegrensninger. Dette kan bl.a. være nyttig i generasjonsskifter og der hvor enkelte aksjonærer skal ha større styring og større andel av utbytte i selskapet. Det kan også være aktuelt i tilfeller når du ønsker å trekke ansatte med i selskapet.
- Aksjesalg – fortrinnsrett: Vedtektene kan regulere overføring av aksjer, fortrinnsrett ved salg av aksjer og godkjenningsrett for nye aksjeeiere. Dette kan være alternativ til tilsvarende klausuler i aksjonæravtaler. Her kan du også sette begrensinger på hvem som kan kjøpe aksjer. Dette gjelder bl.a. hvorvidt en aksjonær må være ansatt i selskapet, utøve en bestemt profesjon, eller ha andre egenskaper.
Har du ikke omtalt forkjøpsrett i vedtektene, betyr ikke det at det ikke eksisterer noen forkjøpsrett. Aksjeloven regulerer forkjøpsrett ved salg og kjøp av aksjer hvis ikke du har beskrevet noe annet i vedtektene - Generalforsamling: Hvilke saker som skal behandles på den ordinære generalforsamlingen.
- Signatur: Hvem som kan forplikte selskapet?
I utgangspunktet er det det samlede styret som forplikter selskapet. Du kan imidlertid endre dette til f.eks. to av styrets medlemmer hvis styret består av mange medlemmer. - Forenkle drift og rutiner i selskapet
Man kan også bruke vedtekts regulering til å forenkle drift og rutiner i selskapet. I selskap hvor det forventes å bli mange aksjonærer kan det være hensiktsmessig å vedtektsfeste adgang til å publisere dokumenter til selskapets generalforsamling på selskapets hjemmeside i stedet for å måtte sende de ut til alle aksjonærene.
Du kan ikke lage vedtekter som er strid med norsk aksjelov. Det er derfor viktig at alle begrensninger og endringer av vedtektene ligger innenfor lovens rammer. Du har allikevel et stort handlingsrom på hvordan du utformer vedtektene.
Hvis ikke regulering av vedtektene er mulig, kan du lage en aksjonæravtale som regulerer det øvrige.
Forskjell mellom vedtekter med selskapsrettslige virkninger og aksjonæravtaler med privatrettslige virkninger.
Vedtekter er offentlige dokumenter som registreres i Foretaksregisteret og er bindende for alle aksjeeiere og selskapets ledelse (selskapsrettslig). Aksjonæravtaler er derimot private avtaler mellom aksjeeierne, og er heller ikke offentlig tilgjengelige.
Det kan oppstå konflikt mellom disse regelsettene. Det kan f.eks. skje der en aksjonær avgir stemme på generalforsamlingen i strid med aksjonæravtalen. Det kan også være et styremedlem (som er aksjonær), som stemmer for et styrevedtak som er i strid med aksjonæravtalen.
Beslutningene er gyldig selv om selv om aksjonæravtalen sier noe annet.
Styret er forpliktet til å ivareta selskapets interesser og er ikke bundet av avtaler mellom aksjonærene, selv om de selv er aksjonærer og bundet av avtalen. Styret er forpliktet til å gjennomføre generalforsamlingsvedtak selv om disse er i strid med aksjonæravtalen. For eksempel vil styret i utgangspunktet være forpliktet til å godkjenne en aksjeoverdragelse til tredjemann som er i samsvar med vedtektene selv om overdragelsen er i strid med aksjonæravtalen.
Derimot vil det ha en avtalerettslig konsekvens at en aksjonær stemmer i strid med aksjonæravtalen i generalforsamling eller i styre. Brudd på avtalen er kun et forhold mellom aksjonærene og må behandles etter de avtalerettslige reglene om mislighold. Konsekvensene kan bli heving av avtalen og/eller krav om erstatning for økonomisk tap.
Vedtekter eller aksjonæravtale?
Selv om gode vedtekter kan dekke mange av de samme områdene som aksjonæravtaler, er det viktige områder hvor vedtekter ikke kan erstatte aksjonæravtaler. For eksempel er detaljerte avtaler om aksjeeiernes forpliktelser, minoritetsbeskyttelse, exit-strategier og omgang med konkurrerende virksomhet ofte bedre egnet for aksjonæravtaler.
Derfor er det ofte en kombinasjon av vedtekter og aksjonæravtaler som gir det mest robuste og fleksible rammeverket for styring av et aksjeselskap.
Fordi hver aksje gir like stor stemmerett på generalforsamlingen (ved en aksjeklasse), vil det si at hvis du eier mer enn 2/3 av aksjene kan du endre vedtektene, og samtidig at hvis du eier under 1/3, kan vedtektene bli endret uten at du er enig i endringen. Se også aksjelovens § 5-18 https://lovdata.no/lov/1997-06-13-44/§5-18 for spesielle endringer som f.eks. endrer en hel aksjeklasses rettigheter.
Noen råd til slutt:
- Bruk tid på bevisst å vurdere hvilke forhold som er viktig å regulere i vedtektene.
- Lager du minimums-vedtekter, må det være et bevisst valg du tar.
- Er det nødvendig å opprette en aksjonæravtale, eller kan vedtektene være dekkende som verktøy?
- Vedtekter kan brukes til å regulere forhold som er viktig å ha offentlig kjent, mens mer sensitive eller interne avtaler kan forbli i aksjonæravtalen.
- Ta i betraktning at du må ha 2/3 flertall på generalforsamling for å endre vedtektene.
- Er formålsparagrafen oppdatert og riktig i forhold til dagens virksomhet?
- Vurder vedtektene i forkant av generalforsamling og se om det er forhold som bør oppdateres og endres.