Forfatter: Kurt Petter Lindgren
God risikostyring handler om mer enn bare å vurdere den informasjon man blir forelagt.
Kjenner du til selskapets risiko? Det hjelper ikke å kun vurdere selskapets risiko ved å se på den økonomiske stillingen ved årsskiftet når du sitter i et styre. Styret må holde seg oppdatert ved jevnlige rapporteringen fra administrasjonen gjennom året. Krisetider krever kanskje ukentlige oppfølginger, og god risikostyring handler om mer enn bare å vurdere den informasjon man blir forelagt.
Bømmeløy saken viser hvor galt det kan gå…
I LG-2007-21395 ble styremedlemmer i Bømmeløy Hotelldrift AS saksøkt av selskapets konkursbo for å ha drevet selskapet med store underskudd, også etter at egenkapitalen var tapt. Styremedlemmene anførte blant annet at rapporteringen fra økonomiansvarlig var uforståelig. Gulating lagmannsrett uttalte at:
“Lagmannsretten skal i denne forbindelse særskilt bemerke at selv om omsetningen på dette tidspunkt var økende, lå den fortsatt langt under det selskapet selv hadde budsjettert med. Og om styrets medlemmer, slik de ankende parter har forklart, hadde vanskelig for å skaffe seg oversikt over selskapets økonomi fordi økonomiansvarlige ikke la fram materialet i en form de forstod, endrer ikke dette.
Den økonomiske utvikling i selskapet hadde vært bekymringsfull i lang tid, og om styremedlemmene i en så kritisk fase ikke fikk rapporter i en form de opplevde som forståelig, kan de ikke høres med at de forgjeves tok dette opp med ham. I den grad de selv ikke var i stand til å ta ut de nødvendige tall fra regnskapssystemet, måtte dette søkes gjort på annen måte, jf. kravene i aksjeloven § 6-12 tredje ledd.”
Styrets medlemmer ble ikke hørt med sine anførsler om at styrets økonomiansvarlig la frem den økonomiske situasjonen på en måte som de øvrige styremedlemmene hadde vanskelig for å forstå. Styremedlemmene ble dømt til å erstatte forringelsen av selskapets økonomiske stilling fra tidspunktet hvor oppbud burde vært krevd, og frem til oppbud faktisk ble begjært.
Dommen støtter opp under synspunktene i juridisk teori om at det er det enkelte styremedlem selv som står ansvarlig for å føre kontroll med selskapets økonomi, og at det forutsettes at styremedlemmene forstår informasjonen de blir forelagt.
Utgangspunktet er at styret har plikt til å iverksette nødvendige undersøkelser for å kunne utføre sine oppgaver tilfredsstillende og ha tilstrekkelig oversikt. I asl. § 6-12 (4) står det «styret iverksetter de undersøkelser det finner nødvendig for å kunne utføre sine oppgaver.
I loven er det videre presisert at slike undersøkelser skal iverksettes «dersom dette kreves av ett eller flere av styremedlemmene». Med det menes at det enkelte styremedlem, ikke kun styret som helhet, kan kreve at undersøkelser blir gjort.
Det er sjeldent tilstrekkelig bare å se på et resultat og en balanse for å forstå hva som virkelig påvirker en
virksomhets bunnlinje. Å forstå en virksomhets risikoprofil og hvordan selskapet styrer denne risikoen, kan være til stor hjelp for å få enda bedre forståelse av selskapet.
Dersom man ikke har tilstrekkelig informasjon, må man aktivt sette i gang tiltak for å sikre dette. Gode og jevnlige rapporteringsrutiner, som inkluderer en kontinuerlig vurdering av selskapets risiko-områder, vil være et riktig steg på veien.
Styret er ansvarlig for at virksomheten drives i samsvar med gjeldende lover og forskrifter, og for å påse at en sunn risikostyring er etablert i virksomheten. Risikostyring omhandler styring av både finansiell og operasjonell risiko, som f.eks. risiko knyttet til interne prosesser, systemer, human- og strukturkapitalen, menneskelig atferd og øvrige deler ved virksomheten. Andre aktuelle risikoer kan være etterlevelse av lover, regler og etiske standarder (compliance-risiko), miljørisiko, samt håndtering av eksterne risikoforhold, som for eksempel politisk risiko, makroøkonomiske forhold eller katastrofescenarier.
I boken Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse finnes dette uttrykt på følgende måte: “Styret skal påse at selskapet har god internkontroll og hensiktsmessige systemer for risikostyring i forhold til omfanget og arten av selskapets virksomhet”
Styret bør stille tydelige krav til risikostyringsarbeidet for å sikre at alle risikoer som påvirker målene håndteres tilfredsstillende og hvordan risiko- bildet rapporteres og kommuniseres.
- Er risikoinformasjonen god nok, slik at til at styret kan agere før det uheldige skjer, eller må styret konstatere i ettertid at noe har skjedd?
- Hvordan er nye risikoer kommunisert og rapportert til ledelsen og styret?
Selskapets risikostyring bør starte med:
- Hva er virksomhetens viktigste verdidrivere og er de kvantifisert?
Det er viktig for styret å forstå hvor de store verdiene skapes for å gjøre det enklere å danne seg en oppfatning av hvilke risikoer som kan påvirke verdiene, både positivt og negativt. Dvs. både de elementene som kan føre til bedre utfall enn forventet, eller et dårligere utfall.
- Verdidriverne og tidshorisont
Mange virksomheter har ofte en overvekt av fokus på de nærmeste månedene, mens det som virkelig gir effekt er å ha en oppfatning om hva som skjer med selskapets verdidrivere på lengre sikt.
For å kunne forstå og påvirke risikobildet er det viktig at styret også ber administrasjonen om fremtidsrettet informasjon. På denne måten kan et styre i større grad være en bidragsyter og ta eierskap til viktige beslutninger i forkant.
- Selskapets rapportering er daglig leder og administrasjonens ansvar, men det er styrets ansvar å sørge for at de mottar den riktige informasjonen. Har beslutningsdokumenter et tilstrekkelig fokus på risikobildet? Å få frem et mest mulig objektivt risikobilde er avgjørende for at et beslutningsunderlag skal være relevant.
- Er selskapets ledelse og styre forent om hvilke risikoer som har størst innflytelse på bunnlinjen?
Det er viktig å avklare og avstemme at styret og
ledelsen faktisk har en formening om hva som utgjør
risikobildet og hva de ulike risikoene representerer, samt ha en omforent oppfatning av hva dette
betyr for virksomheten.
- Har virksomheten store posisjoner/eksponeringer som kan gi betydelige forskjeller mellom
økonomisk resultat og regnskapsresultat? Det kan det oppstå vesentlige forskjeller mellom et økonomisk resultat og et regnskapsresultat, for eksempel ved valutasikring av fremtidige valutainntekter eller kostnader.
- Alle virksomheter bør ha en formening om hva som vil være selskapet Worst-case scenario og hva
et slikt scenario kan bety for bunnlinjen og selskapet verdi.
Gode systemer er helt nødvendige for at styret skal forstå risikobildet og kunne utøve sin tilsynsplikt og handlingsplikten ved avvik. For å overholde denne plikten må selskapets styre har tillit til at virksomhetens systemer er ajour og at det rapporteres på rett tid og på korrekte tall og planer.
Avvik fra planen skal fanges opp raskt. Det betyr at selskapets systemer er definerte slik at skulle et «trigger- / «early warning»- punkt oppstå, så har selskapet klare handlingsplaner for nettopp en slik situasjon.
I mange selskaper er ikke rapporteringen god nok. Alt for ofte oppdages avvikene for sent og haste-tiltakene som settes inn er ikke gjennomtenkte. Dette kan fort resultere i dyrere og alvorligere situasjoner, enn dersom avvikene hadde blitt fanget opp tidligere.
I artikkelen «Den Økonomiske Helsesjekken» har vi tidligere beskrevet en gjennomgang som ethvert selskap bør utføre minst en gang i året. Uansett utfall av denne Helsesjekken så er dette en vinn – vinn situasjon for selskapet. (https://styreforeningen.no/okonomisk-bevissthet-i-2024/)
Avdekker Helsesjekken noe, så kan det settes inn tiltak før det brenner. Finner Helsesjekken ingen ting, så kan styret og ledelse «ta det med ro».
Den økonomiske helsesjekken har følgende innhold:
- Selskapet verdidrivere
- Gjennomgå selskapets forretningsmessige og finansielle risiko
- Sammenligne selskapets nøkkeltall med konkurrenter og bransje.
- Gjennomgå selskapets rapporter – «fokuserer vi på de riktige tingene?»
- Avdekke og definerer mulige trigger punkter og etablere tiltak.
- Kvalitetssikre selskapet cash og kontantstrøm.
- Gjennomgå eventuelle rutiner, mandater fullmakter o.l.
- Gjennomgå både selskapets verdiøkende og verdireduserende forhold.
- En verdivurdering av selskapet
Helsesjekken kan selskapet utføre selv. Men den daglige driften kan være hektisk nok i seg selv og for mange strekker ikke tiden til, derfor har Styreforeningen, med stor suksess, tilbudt en egen helsesjekk for sine medlemmer.
Du som styreleder eller styremedlem må sette deg grundig inn i sakene man er involvert i og eventuelt kreve mer informasjon og nærmere redegjørelse ved behov. Årsregnskapet er en viktig pekepinn på hvordan økonomien går, men styrets plikt strekker seg utover dette. Ved å følge med underveis i året så vet du hva du skriver under på når årsregnskapet foreligger. På den måten vil en unngå et styreansvar og forhåpentligvis følge opp selskapet på best mulig måte.
