Forfatter: Arild S Stana
Kommuner eier mange selskap. Folkevalgte har roller som påvirker tilliten innbyggerne har til kommunen, selskapene og de folkevalgte. Hva bør du passe på?
Er du folkevalgt og samtidig styremedlem i et selskap som din kommune eller fylkeskommune eier? Da bør du trene opp din rolleforståelse og rolleutøvelse. God rolleklarhet sikrer forutsigbarhet, trygghet og hensiktsmessige relasjoner. Her får du noen anbefalinger om rollene for å styrke tilliten til deg, kommunen og selskapet.
Norge er et tillitssamfunn, og vårt demokrati er basert på tillit. Folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner nyter vanligvis stor tillit; både ved å bli valgt og gjennom sine handlinger alene og i folkevalgte organ. Tillit bygges over tid i tillitsforhold mellom mennesker, organisasjoner, systemer, lover og reguleringer. De ulike tillitsforholdene bygger på hverandre.
Etter konstitueringen høsten 2023 har folkevalgte blitt valgt eller oppnevnt til mange verv. Noen har blitt foreslått og deretter valgt til styreleder eller styremedlem i et selskap kommunen eller fylkeskommunen eier alene eller sammen med andre eiere. Å være styremedlem og samtidig folkevalgt i kommunestyret som ivaretar eierrollen er to roller det er nødvendig å skille fra hverandre.
Hva innebærer styrerollen?
Styrevervet er et personlig verv med individuelt økonomisk og strafferettslig ansvar. Styret er et kollegium og styrets ansvar, plikter og oppgaver er å forvalte selskapet innenfor de rammer eierne har trukket opp i formål, vedtekter, eierstrategi og eierkrav. Styret representer ikke eierne. Styrets medlemmer skal ikke ivareta særinteresser hverken for enkelteiere, andre interessenter eller de ansatte. Styret skal alltid arbeide for det som er til selskapets beste.
Å ha mange roller overfor et selskap skaper bindinger som kan påvirke arbeidet i styret slik at det går ut over selskapets interesser. På den annen side kan den folkevalgte rollen som ombud for innbyggerne svekkes dersom den folkevalgte også er styremedlem i for eksempel et renovasjonsselskap der innbyggerne har viktige synspunkt som den folkevalgte bør lytte til.
Noen ganger kan det være godt begrunnet og skje uten problemer å fylle begge rollene samtidig. Min erfaring er at det fortsatt er nødvendig i mange kommuner å bryte med praksis der tildeling av styreverv skjer i konstitueringen etter lokalvalg.
Dette fører til en for sterk representasjonstenkning i styrene; som igjen svekker makten og ansvarsdelingen mellom eierne, styret og daglig leder.
Hva innebærer eierrollen?
Når en kommune har etablert et selskap og blir eier, alene eller sammen med andre eiere, må kommunens interesser ivaretas gjennom eierstyring. Eierstyringens hensikt er å oppnå formålet med selskapet, å forvalte ressursene på best mulig måte og å få kunnskap om selskapet som grunnlag for eiers oppfølging av selskapet og eventuelle endringer i eierinteressene i selskapet. Den enkelte folkevalgte utøver ikke selv eierstyring. Dette skjer gjennom folkevalgte organ som kommunestyret og formannskapet i behandling av saker for det enkelte selskap. Ofte er dette forberedelser og vedtak i saker før generalforsamlinger og andre eierorgan ut fra selskapsform.
Kommunestyret skal utøve kontroll over selskapene. Å være styremedlem og samtidig folkevalgt i det organet som skal utøve slik kontroll med selskapet er en annen situasjon der de to rollene kan komme i motstrid med hverandre.
Folkevalgt og styremedlem – Hvordan unngå å ha mange hatter?
Det er ikke noe som hindrer medlemmer av folkevalgte organer å bli valgt til styremedlem i et selskap kommunen eier. Mange kommuner og fylkeskommuner har i sine eierskapsmeldinger vedtatt at folkevalgte ikke skal velges som styremedlemmer i kommunens egne selskap. Begrunnelsene er at kommunen er eier av selskapene, og at de folkevalgte gjennom formannskap og kommunestyre vedtar mål og krav til selskapet og hvordan kommunen skal utøve eierrollen. Å blande eierrollen med styrets ansvar og plikter kan svekke tilliten til både kommunen og selskapet. Norge er et tillitssamfunn, og det å opprettholde og utvikle tilliten til det offentlige og politikere må vektlegges. Å ha mange roller; eller «hatter», er krevende. Selv om vi hver for oss kan synes at vi klarer dette godt, så er det folk i våre omgivelser som må vurdere om rolleklarheten er god nok.
Offentlig eide selskap har ofte et samfunnsnyttig formål med politisk interesse. Mange mener derfor at folkevalgt kompetanse er nødvendig i mange offentlige selskap. Å velge styremedlemmer med erfaring som folkevalgt fra tidligere, eller i en annen kommune enn eierkommunen, er en måte å velge styremedlemmer med folkevalgt erfaring.
Med det store antallet selskaper med kommunalt eierskap er det viktig å utvikle en klar rolleforståelse og rollepraktisering mellom eierne, styrene og daglig ledelse. Innbyggernes tillit til de kommunale eierne og hvert enkelt selskap bygges gjennom åpenhet, forutsigbarhet, ansvarlighet og respekt for hverandres roller. Effektiv styring og selskapets resultater er andre forhold for et godt omdømme og tillit.
Habilitet
Et annet forhold å vurdere er om sentrale folkevalgte og ansatte i kommunens lederstillinger kan bli inhabile. Dersom inhabilitet ofte vil skje, bør det vurderes om dette vil gjøre det uhensiktsmessig å velge den aktuelle personen til styremedlem. Det er ikke hensiktsmessig å velge en person som i mange sammenhenger likevel må fratre som inhabil fordi han eller hun kommer i en dobbeltrolle. KS – Kommunesektorens organisasjon har 21 anbefalinger for eierstyring og selskapsledelse. I anbefaling 15 om vurdering og håndtering av habilitet, anbefaler KS at ordfører og kommunedirektør ikke bør sitte i styrer i selskaper.
KS anbefaler også at styrene etablerer faste rutiner for å håndtere mulige habilitetskonflikter. Spørsmål om inhabilitet for styremedlemmer som er folkevalgte i eierkommunen kan være:
- inhabilitet i saker som selskapet skal behandle.
- inhabilitet når kommunen eller fylkeskommunen skal behandle en sak hvor selskapet er part.
Personer i kommunale eller fylkeskommunale selskapers eierorganer og styrer må alltid vurdere sin egen habilitet i sakene som skal behandles.
Kommunens mange roller overfor et selskap
Offentlige eiere vil ofte ha andre roller overfor et selskap i tillegg til å være eier. Dette kan være kunde og bestiller av tjenester, samfunnsutvikler, myndighetsutøver, klageinstans og ombud for innbyggere og næringsinteresser. Det er viktig å skille rollene. Folkevalgte og ansatte som opptrer på vegne av eieren må være tydelig på hvilken rolle de til enhver tid har. Forutsigbar og langsiktig eierstyring er viktig for tillit og godt omdømme.
Vi ser ofte at rollen som eier og kjøper av tjenester blandes i interkommunale selskap eller samarbeid som utfører kommunale tjenester som vann, avløp og renovasjon. Som eier er styringslinjene gjennom eierorganet; for eksempel representantskapet i et interkommunalt selskap. Kommunen som kjøper av tjenestene, avtaler tjenesteleveransen på administrativt nivå mellom kommunedirektør og selskapets ledelse. Det inngås en særskilt tjenestekjøpsavtale som regulerer forholdet.
Kommunen har flere interesser som berører forholdet til selskapet. Styrevervet er et personlig verv med individuelt økonomisk og strafferettslig ansvar. Rollen som folkevalgt innebærer å representere innbyggerne, mens rollen som styremedlem er å ivareta selskapets interesser. Det må være et mål å unngå rollekonflikter og habilitetsproblemer. For å ha en klar rolleforståelse og rollepraktisering for eierne og styret, å unngå habilitetsproblemer og å bygge tillit, er min anbefaling ikke å være folkevalgt og samtidig styremedlem i kommunens selskaper. Begrunnelsen for dette er betydningen av styremedlemmets uavhengighet.
Styreforeningen har kurs i, og tilbyr rådgivning til, kommuner og fylkeskommuner om folkevalgt eierstyring, kommunalt eierskap av selskap og styrearbeid i kommunalt eide selskap.
