Åpenhetsloven er forkortelse for: «Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og retten til anstendig arbeid» som trådte i kraft den 01.07.2022.
Innen den 30 juni hvert år (første gang innen den 30.06.2023) skal alle selskaper, som loven er gjeldene for, redegjøre for sine aktsomhetsvurderinger knyttet til grunnleggende menneskerettigheter og retten til anstendig arbeid for sin virksomhet, deres kjede av leverandører og deres forretningspartnere.
Loven har derav til hensikt å skulle fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og sikre allmenheten tilgang til informasjon fra virksomheten omkring disse tema.
Loven pålegger blant annet virksomhetene en informasjonsplikt og en plikt til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger som skal redegjøres for i en rapport som legges frem. Selve informasjonsplikten er gjeldene fra loven trer i kraft, mens redegjørelsen for aktsomhetsvurderingen skal senest offentliggjøres 30. juni 2023.
Foreløpig er det ikke utarbeidet noen forskrifter knyttet til selve forståelse av loven (se imidlertid om forskrift ifm tvangsmulkt og gebyrer nedenfor av 14.februar 2023) , og etter vår kjennskap er det heller ingen planer om dette foreløpig. Innenfor EU arbeides det imidlertid med et felles regelverk, og grunnet Norges tilknytning til EØS avtalen, må det påregnes at enkelte endringer og tilpasninger i Åpenhetsloven kan komme når EU har kommet til enighet omkring sine felles regler for dette området.
Loven finner du tilgjengelig her: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2021-06-18-99?q=Åpenhetsloven
Begrepene «leverandørkjede» og «forretningspartnere» er nærmere definert i lovens § 3, henholdsvis punkt d) og e):
Leverandørkjede = «Med leverandørkjede menes enhver i kjeden av leverandører og underleverandører som leverer eller produserer varer, tjenester eller andre innsatsfaktorer som inngår i en virksomhets levering av tjenester eller produksjon av varer fra råvarestadiet til ferdig produkt».
Forretningspartner = «Med forretningspartner menes enhver som leverer varer eller tjenester direkte til virksomheten, men som ikke er en del av leverandørkjeden»
Loven gjelder for større virksomheter som er hjemmehørende i Norge. Loven gjelder også for større utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge, og som er skattepliktige til Norge etter norsk intern lovgivning.
Forøvrig har lovens § 3 punkt a) definert nærmere hvilke typer virksomheter loven gjelder for:
Virksomheter som overstiger grensene for små foretak etter regnskapsloven vil være de samme som overstiger grensene for å være omfattet av åpenhetsloven etter § 3 bokstav a nr. 1-3.
Dette gjelder virksomheter som på balansedagen oppfyller to av følgende tre vilkår:
- Salgsinntekt på 70 millioner
- Balansesum på 35 millioner
- Har i gjennomsnittet ansatt 50 årsverk i regnskapsåret.
Salgsinntekt og balansesum etter åpenhetsloven defineres på samme måte som etter regnskapsloven.
Balansedagen skal også forstås på samme måte som etter regnskapsloven. Vi legger til grunn at virksomheten må se på salgsinntekt, balansesum og antallet ansatte på balansedagen det aktuelle året og det foregående året.
Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt for virksomheter som ikke etterlever Åpenhetsloven
Forskriften om utmåling av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr for manglende overholdelse av Åpenhetsloven har også blitt vedtatt og er gjeldende fra og med den 14. februar 2023.
Forbrukertilsynet har fått ansvaret for å påse at virksomheter som er direkte omfattet av Åpenhetsloven etterlever sine plikter. Pliktene inkluderer gjennomføring av aktsomhetsvurdering, utarbeidelse og publisering av en såkalt «Åpenhetslovrapport». I tilfeller der en bedrift har fått pålegg fra Forbrukertilsynet, uten å innrette seg etter dette, kan det ilegges tvangsmulkt og overtredelsesgebyrer.
Virksomheten skal i sin rapportering gi informasjon om hvordan den forholder seg til grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold og herunder redegjøre for dette i publisering på sine nettsider.
Ved brudd på bestemmelsene er det, basert på denne forskriften, gitt anledning til å ilegge tvangsmulkt og overtredelsesgebyr for manglende overholdelse. Forskriften legger videre til grunn at tilsvarende prinsipper som anvendes ved overtredelse av markedsføringsloven, angrerettloven og pakkereiseloven også skal kunne benyttes ved utmåling av gebyr ved mangelfull etterlevelse av Åpenhetsloven.
Rammene for gebyrets størrelse skal fastsettes ved skjønn. Maksimalsatsen kan utgjøre inntil 4% av årsomsetningen til bedriften, eller inntil kroner 25 millioner kroner. Det høyeste av disse beløp skal kunne anvendes, dog gir skjønnsfastsettelsen mulighet for at den angitte maksimalsatsen ikke alltid skal / trenger å anvendes. Vi antar likevel at gebyret normalt vil settes høyt.
Budskapet om: «at det ikke skal lønne seg å handle i strid med Åpenhetsloven» antar vi vil bli grundig poengtert ved høye gebyrer.
Ved vurderingen av størrelsen på tvangsmulkten eller overtredelsesgebyret skal det blant annet legges vekt på grovheten av overtredelsen, hvorvidt det var mulig å forebygge den, om bruddet på Åpenhetsloven er begått for å fremme egne interesser og den preventive effekten av et slikt gebyr.
Dersom din virksomhet oppfyller vilkårene for å være direkte rammet av Åpenhetsloven, anbefaler vi å ta grep så raskt som mulig for å være i overenstemmelse med loven, da konsekvensene av brudd på loven kan være svært omfattende.
Du kan få mer kunnskap om Åpenhetsloven, og hvordan virksomheten skal innrette seg etter denne, gjennom å delta på vårt kurs om: «Åpenhetsloven – aktsomhetsvurdering og rapportering»
Du må gjerne ta kontakt med oss på: eller: 22 99 77 00 for nærmere dialog med en styrekonsulent dersom du trenger hjelp til å innrette virksomheten i forhold til lovens krav og samfunnets forventninger.
Forfatter: Karl Ibsen, 28.02.23.
