Forfatter: Ole Sverre Spigseth og Margrethe Snekkerbakken
Finansdepartementets forslag til lovendringer som følge av EU sitt direktiv om selskapers bærekraftsrapportering er nå til behandling i Finanskomiteen. Lovendringen får konsekvenser for mange norske selskap, både direkte og indirekte.
Forslag om lovendringer som følge av EU sitt Bærekraftsdirektiv.
Finansdepartementet la i mars frem et forslag til lovendringer som gjennomfører EUs direktiv om selskapers bærekraftsrapportering (direktiv 2022/2464/EU): «Corporate Sustainaiblity Reporting Directive» (CSRD). Lovproposisjonen for CSRD ble behandlet i statsråd i mars 2024 og er nå til behandling i Finanskomiteen. Lovendringen får konsekvenser for mange norske selskap, både direkte og indirekte.
Hva er CSRD?
CSRD er et endringsdirektiv som endrer Regnskapsdirektivet, Rapporteringsdirektivet, Revisjonsdirektivet og Revisjonsforordningen. Lovforslaget bygger på Verdipapirlovutvalgets utredning NOU 2023: «15 Bærekraftsrapportering», og innebærer endringer i bl.a. regnskapsloven, revisorloven og verdipapirhandelloven. EUs Bærekraftsdirektiv (CSRD) har som mål å harmonisere bærekraftsrapporteringen og gi den samme prioritet som finansiell rapportering.
CSRD erstatter og utvider EU sitt Non-Financial Reporting Directive (NFRD) fra 2014, som lå til grunn for endringer i regnskapslovene i 2021. CSRD introduserer strengere rapporteringskrav for et større antall selskaper. Direktivet trådte i kraft i januar 2023 og erstattet NFRD fra og med januar 2024. Nå kreves det en mer detaljert rapportering på selskapers påvirkning både på miljø og sosiale forhold samt virksomhetsstyringen.
EU håper med dette direktivet å gi investorer, forbrukere, og andre interessenter bedre informasjon til å kunne ta bærekraftige valg. CSRD stiller konkrete og pliktige rapporteringskrav samt krav til attestasjon av informasjonen, slik at en sikrer god kvalitativ og kvantitativ informasjon. Et viktig prinsipp i direktivet er at det er konsistent med annet EU-regelverk. Direktivet markerer en betydelig utvidelse av de eksisterende kravene til bærekraftsrapportering og har som mål å forbedre transparensen og standardiseringen av bærekraftsrapportering for selskaper i EU.
For norske virksomheter representerer innføringen av CSRD i norsk rett en viktig utvikling som vil ha langtrekkende konsekvenser. I første omgang for de som direkte er omfattet, men også for en rekke virksomheter som blir indirekte påvirket. Krav fra kunder og finansinstitusjoner som er omfattet kan få store konsekvenser for mange mindre foretak.
Antallet virksomheter som omfattes av loven mangedobles
Overgangen til CSRD vil utvide antallet selskaper som påvirkes av lovgivningen. I Norge ser det ut til at ca. 1200 selskaper vil bli direkte berørt av loven, mot drøyt 300 som omfattes av regnskapslovens § 3-3 i dag.
Rapportering i henhold til direktivet
CSRD vil innføre omfattende krav til rapportering. Målsettingen er å innlemme bærekraft med finansiell rapportering, og prinsippet om ‘dobbel vesentlighet’ fremstår som et viktig premiss. Dette omfatter hvordan bærekraftsutfordringer, som klimaendringer, påvirker virksomheter og omvendt (analyse og rapportering av både påvirkningen selskapet har på samfunnet og miljøet, samt bærekraftsrisikoen selskapet eksponeres for)
CSRD introduserer nye emner som det skal rapporteres på, blant annet formulering av langsiktige mål og policy innen bærekraft, samt aktsomhetsvurderinger både for virksomheten og leverandørkjeden.
Rapporteringen skal dekke spørsmål rundt virksomheters miljømessige og sosiale påvirkning, samt forhold rundt menneskerettigheter, anti-korrupsjon, bestikkelser og mangfold. Informasjonen må være både kvalitativ og kvantitativ, og gi både fremtidsrettet og retrospektiv innsikt. Man må vurdere forholdene både i forhold til reell og mulig påvirkning på kort-, mellomlang og lang sikt.
Rapporten må med andre ord adressere et bredt spekter av ESG-temaer, inkludert alle miljømål i EU-taksonomien, sosiale- og menneskerettighetsaspekter basert på kjernekonvensjoner fra FN og EU, og spørsmål rundt virksomhetsstyringen (f.eks ledelse av bærekraftsspørsmål og risikostyring. Selskaper må redegjøre for hvilke planer de har som vil bidra til å begrense global oppvarming til 1,5 °C i henhold til Parisavtalen og EUs mål om klimanøytralitet innen 2050.
Egen rapporteringsstandard
EFRAG har på oppdrag fra EU utviklet en egen standard for rapportering (ESRS) som dekker både generelle og emnespesifikke forhold, inkludert klimaendringer, forurensning, sosiale spørsmål og virksomhetsstyring. Hensikten med denne standarden er å gjøre det enklere å rapportere opp mot det nye direktivet.
Dette initiativet markerer en betydelig endring mot mer transparent, pålitelig og omfattende bærekraftsrapportering over hele Europa, med mål om å harmonisere med globale bærekraftsmål og forbedre sammenlignbarheten og troverdigheten til den bærekraftsinformasjonen virksomheter gir.
Hvilke virksomheter omfattes av det nye direktivet?
CSRD er foreslått innført i norsk lovgivning etter samme modell som i EU, og alt tyder på at Norge vil følge EUs tidsplan (kilde: PWC).
Regnskapsåret 2024 Regnskapsåret 2025 Regnskapsåret 2026
Børsnoterte* foretak, banker, forsikringsforetak og kredittforetak som på foretaks- eller konsernnivå har:
- Minst 500 ansatte (årsverk i snitt) og
- Salgsinntekter > 580 MNOK eller
Balansesum > 290 MNOK Store foretak eller konsern som oppfyller minst to av tre vilkår:
- Salgsinntekter > 580 MNOK
- Balansesum > 290 MNOK
- Antall ansatte (årsverk i snitt) > 250
Merk: utsatt rapportering til 2026 for store foretak definert som “små og ikke-komplekse kredittinstitusjoner” og visse forsikringsforetak. Små og mellomstore børsnoterte* foretak (SME), og store foretak definert som “små og ikke-komplekse kredittinstitusjoner” og visse forsikringsforetak.
Børsnoterte SME** er foretak som tilfredsstiller minst to av tre vilkår:
- Salgsinntekter: 10 – 580 MNOK
- Balansesum: 5 – 290 MNOK
- Antall ansatte (10-250)
*Foretak som har utstedt omsettelige verdipapirer som er opptatt til handel på et regulert marked i EU (i Norge: Oslo Børs og Euronext Expand)
** Børsnoterte SME kan velge å vente med bærekraftsrapportering frem til regnskapsåret 2028, men må da oppgi i styrets årsberetning hvorfor bærekraftsinformasjonen ikke er gitt.
I forslaget til ny regnskapslov (§ 1-5) er det lagt opp til flere terskelverdier for foretaksstørrelse enn tidligere:
Som «mikroforetak» (1) regnes regnskapspliktige som på balansedagen overstiger en eller ingen av følgende terskler; balanses om 5 millioner korner, salgsinntekter 10 millioner kroner og gjennomsnittlig 10 årsverk i regnskapsåret.
«Små foretak» (2) omfatter regnskapspliktige som overskrider en eller ingen av følgende terskler; balansesum 84 MNOK, salgsinntekt 168 MNOK og gjennomsnittlig 50 årsverk i regnskapsåret.
«Mellomstore foretak» (3) omfatter regnskapspliktige som ikke er mikroforetak, små foretak eller store foretak.
«Store foretak» omfatter regnskapspliktige som på balansedagen overskrider minst to av følgende tre terskler; balansesum 290 MNOK, salgsinntekt 580 MNOK og gjennomsnittlig 250 årsverk i regnskapsåret.
Det er verdt å merke seg at terskelverdiene for rapporteringen opp mot åpenhetsloven ikke endres som følge av dette.
Hva om virksomheten ikke direkte er omfattet av direktivet?
Selv om et foretak ikke er forpliktet til å rapportere på bærekraft etter CSRD, vil det likevel kunne bli berørt av regelverket:
- Banker og forsikringsselskaper vil etterspørre opplysninger fra sine kunder for å kunne oppfylle sine rapporteringsforpliktelser.
- Deltar man som mindre foretak i offentlige anbudsrunder, kan bærekraftsopplysninger bli etterspurt i anbudsprosesser og avgjørende for om man får leveransen.
- Foretak som er omfattet av loven ber om bærekraftsopplysninger fra sine leverandører, selv om de er mindre foretak.
Det er mye som tyder på stadig flere aktører på sikt vil kreve at bærekraftskrav eller -mål vil være en forutsetning for videre samarbeid på lengre sikt. CSRD antas derfor å påvirke langt flere enn de som vil bli direkte underlagt direktivet
Forberedelser og strategier – styret og ledelsens ansvar!
Om man ikke allerede er i gang, er tiden inne for å forberede seg på å møte de nye kravene:
- Virksomhetenes styre og ledelse må sørge for å etablere systemer og prosesser for å identifisere og samle bærekraftsrelatert informasjon, sette mål og KPI-er, utarbeide policyer og håndtere ESG-risiko.
- Både styret og ledelsen må ta innover seg at fokuset på ikke-finansiell rapportering under CSRD vil bli likestilt med fokuset på finansiell rapportering.
- Start gjerne med å gjennomføre en gap-analyse for å identifisere hvor nåværende bærekraftsrapportering trenger forbedring – hvor stort avviket er og hvilke tiltak som må iverksettes.
- For mange er det første skrittet å få gjennomført en dobbel vesentlighetsanalyse, slik at man kan identifisere hva man bør prioritere og rapportere på.
- Videre vil det bli nødvendig å investere i:
- Systemer for datainnsamling og -analyse.
- Økt bærekraftskompetanse internt.
- Rutiner for å sikre god styring med hensyn til at informasjonen som skal gis er relevant og riktig.
En bred involvering er nødvendig for at riktig kompetanse og erfaring trekkes med i arbeidet.
Gjør man et solid og grundig arbeid og kommer riktig ut fra startsstreken med CSRD, vil man ha et godt utgangspunkt for den bærekraftige omstillingen som direktivet skal bidra til.
En proaktiv tilnærming vil ikke bare sikre etterlevelse av regulatoriske krav, men også posisjonere virksomheten slik at den kan dra nytte av de strategiske fordelene som effektiv bærekraftsrapportering kan innebære.
Konklusjon
Innføringen av CSRD representerer en milepæl i EUs og Norges innsats for å fremme bærekraft og ansvarlighet i næringslivet. For norske virksomheter byr dette på både utfordringer og muligheter. Ved å forberede seg grundig og omfavne prinsippene bak CSRD, kan norske virksomheter ikke bare oppfylle de nye kravene, men også styrke sin konkurransekraft i en stadig mer bærekraftsorientert global verden.
På styreforeningens kurs innen bærekraftsrapportering får du råd og tips til hvordan din virksomhet kan forberede seg på endringene i det norske lovverket.
