Goodwill, fra engelsk velvilje; er en immateriell verdi som for eksempel ligger i en forretnings gode navn og rykte, kundekrets og tilsvarende; den evne til fortjeneste utover normal gevinst på egenkapitalen som en innarbeidet forretning har ervervet seg. Er goodwill negativ kalles den også for badwill. Goodwill er med andre ord et aktivum som en person eller en forretning har i deres renomme. Goodwill kan være et merkenavn, kundekrets, humankapital, merkenavn, stordriftsfordeler, forventet større inntjening eller for eksempel verdifulle forbindelser.
Goodwill er den abstrakte benevnelsen på det som er med å øke salget og sikre kundekrets, kort sagt noe «abstrakt» som skal sikre bedriften inntjening, for eksempel et sterkt «brand». Men verdt å merke seg er at dette er basert på fremtiden og eventuell goodwill ved et oppkjøp skal bringe synergier og større fremtidig inntjening.
Immateriell er et latinsk ord som betyr det samme som ikke-materiell. I bruk sammen med andre ord slik som verdier, kultur, rettigheter, mål, etc. blir det et eget uttrykk som gir meningen en egen identitet i språket. Immaterielle verdier er f.eks. oftest brukt om ideer og erfaringer til mennesker i form av tanker. Immaterielle verdier er et mer moderne uttrykk enn det konstruerte sammensatte ordet hjerne-kapital.
Goodwill er kun synlig om firmaet eller forretningsområdet er gjenstand for omsetning. Således er forskjellen mellom børsnoterte selskapers markedsverdi og den bokførte egenkapital uttrykk for en goodwill.
På grunn av at goodwill sjelden kan verifiseres, blir den ikke tatt med i regnskapet, unntatt når goodwill er ervervet fra en uavhengig tredjepart, eksempelvis ved overtagelsen av et selskap eller forretningsområde.
Her vil man kunne sette opp verdien av goodwill som forskjellen mellom en rettferdig vurdering av de håndgripelige enkeltdelene og betalte pris (som representerer den forventede fremtidige inntjening). Goodwill kan i den situasjon taes med under immaterielle anleggsaktiver, og vil skulle avskrives, normalt ikke over mer enn 20 år. Skattemessig skal goodwill avskrives med saldoavskrivning som pr mars 2012 er 20 % av saldo pr år.
Er det tale om at en virksomhet overtar som dattervirksomhet i et konsern kalles forskjellen mellom innkjøpsprisen og verdien av enkeltdelene for konsern-goodwill i konsernets regnskap.
I regnskapsloven faller goodwill inn under immaterielle eiendeler, Rskl. § 6-2, som stiller følgende krav til goodwill: den skal være ikke-pengepost uten fysisk substans, identifiserbar og selskapet skal ha kontroll over eiendelen.
Goodwill er den «abstrakte» posten i regnskapssammenheng som skal symbolisere synergier og blant annet verdien av humankapitalen. Faktum er at goodwill spiller en avgjørende rolle for selskapene i den nye økonomien.
Det er særlig ved oppkjøp at goodwill fremkommer i regnskapet. Når kjøpesummen overstiger de faktiske verdiene i selskapet, blir restsummen goodwill oppført som en eiendel i balansen. Særlig i bransjer som IT og Internett, der humankapital er meget viktig, utgjør dette ofte betydelige verdier i selskapenes balanser.
Regnskapsloven sier at goodwill skal avskrives over levetiden til goodwill-en, ofte så mye som over 20 år. Det er ikke noen begrensning i loven, og det har vært mye debatt om lengden på avskrivningen. For at ikke norske bedrifter skal få ulemper i forhold til utenlandske bedrifter og for at goodwill skal gjenspeile bidraget til inntjeningen, ble det foreslått fra departementet at det ikke skulle være noen øvre grense.
Det er forventningen om hva oppkjøpet skal tjene av penger som er avgjørende for om goodwill-en kan forsvares i regnskapet. Er det med rimelig stor grad av sikkerhet beheftet med tvil om inntjeningen kan forsvare goodwill-en, så skal den avskrives utover vanlig nedskriving. Regnskapsloven krever nedskrivning ved verdifall som ikke er forbigående, når «nominell verdi er lavere enn balanseført verdi», som det heter i loven. Poenget er at goodwillen skal forrentes og at oppkjøp skal skape synergier. En høy goodwill kan forsvares hvis det skapes tilstrekkelig synergier som bidrar til inntjeningen.
Det er selskapet som legger frem regnskapet, men revisor må bekrefte at regnskapet er i samsvar med god regnskapsskikk. Er det ikke i samsvar med god regnskapsskikk vil revisor skrive anmerkninger til regnskapet, og dette er neppe noe børsnoterte selskaper vil vedkjenne seg. I praksis vil selskapet gi seg hvis revisor er uenig.
Fra et styrets ståsted, spesielt da i ikke børsnoterte selskaper, kan det være avgjørende å ha en formening om nåverdien av den abstrakte goodwill som forefinnes i et selskap. Hva er ca status for denne abstrakte selskapsverdien idag. Hvordan skal vi måle den – nå og fremover? Hvordan skal vi forvalte virksomheten slik at goodwill-verdien øker?
En tilpasset due diligence prosess kan være en god investering for virksomheter for å få et bilde av goodwill i det enkelte selskap, herunder få et bilde av risikoelementer forbundet med goodwill-verdien. Vi bistår våre medlemmer med; goodwill-beregninger og tilpassede due diligence prosesser; hva er goodwill verdien idag, hvordan ønsker vi at denne verdien skal utvikle seg, hvordan skal man styre virksomheten for å øke goodwill-verdien?
Vi bistår styremedlemmer og ledere med deres spørsmål og utfordringer.
Ta gjerne kontakt med oss på telefon: 22 99 77 00 eller på e-post: