I små og mellomstore bedrifter består ofte styrene av eierne selv i tillegg til eventuelle eksterne styremedlemmer og ansattvalgte. Noen av eierne har en ansattrolle i administrasjonen, mens andre har trukket seg tilbake til en styrerolle etter mange år i selskapet.
Eierne har ofte ulik eierandel, ulik finansiell situasjon, er i ulike livsfaser og har ulike perspektiver på hva de ønsker med investeringen sin i selskapet.
Hva sier aksjeloven?
Styret sin rolle i henhold til aksjeloven er klar: Styret har det overordnete ansvar for forvaltningen av selskapet og skal påse at virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er under betryggende kontroll. I dette ligger at styret har ansvar for å forvalte eiernes og selskapets interesser, der hvert styremedlem bærer personlig ansvarsrisiko.
Eierne sitt formelle forum er den årlige generalforsamlingen som primært godkjenner årsregnskapet og velger styre og revisor. Eierrollen i seg selv har således en ganske begrenset påvirkningskraft på veivalgene i selskapet, og det er naturlig at mange eiere ønsker å sitte tettere på verdiene sine gjennom en styrerolle.
Når det ikke er samsvar mellom eiers interesser og styrets ansvar
Hva skjer, når styret som fellesskap skal forvalte eiernes interesser, mens det er uklart og ulikt hva interessene faktisk er? Når den enkelte eier stadig må balansere egne interesser i forhold til styrets ansvar i styrerommet. Hva om noen eiere ser for seg et livslangt eierskap som skal trygge fremtidige generasjoner, mens andre ser for seg en maksimering av verdi og exit om 3 år? Hva om noen eiere ser behovet for å beholde egenkapitalen i selskapet for å investere, mens andre eiere ser med gru på at forfall på formuesskatten nærmer seg og ønsker utbytte? Hva om noen eiere tar større plass i styrerommet enn andre? Hva om eierne ikke kjenner hverandres beveggrunner? Hva om det ligger en gammel konflikt å murrer? Hvordan påvirkes styrearbeidet dersom det er en underliggende frykt for konflikter mellom eierne?
Alt dette er med inn i styrerommet og ligger innpakket i holdninger, diskusjoner og innstillinger, i det sagte og usagte, og kan over tid være til hinder for effektivt og målrettet styrearbeid.
Posts not found
Tydelige retningslinjer for eierne sikrer styrets videre arbeid
Utvikling av et tydelig eierdirektiv har vist seg å være en uvurderlig prosess for å støtte eierne i å bli tydelig på hva de ønsker med eierskapet sitt, løse opp i gamle uklarheter, skape økt trygghet eierne imellom og å gi styret klare omforente forventninger til arbeidet sitt.
I en slik prosess vil man avklare spørsmål som:
- hva vil du egentlig med eierskapet ditt?
- hva er dine perspektiver på eierskapet ditt?
- forventninger til utbytte?
- osv
I en kombinasjon av en-til-en-samtaler i tillegg til samtaler med hele eiergruppen skapes bevissthet på eget ståsted, gjensidig forståelse og grunnlag for utvikling av felles retning for selskapet i en klar eiervisjon.
Når styret har en omforent og tydelig forventning til retning for selskapet, selve styrearbeidet og forventning til utbytte, økes tryggheten i styrerommet og tilliten mellom styremedlemmene. Forventningene til den enkelte eier møtes, og styrearbeidet blir mer effektivt.
Bli tryggere på eierdirektiv med kurs
Bli med på vårt kurs Eierdirektivet- eiernes forventning til styrearbeidet hvor du kan lære mer om hvordan skape en prosess og et konkret eierdirektiv som skaper tydeligere retning, tilfredse eiere og arbeidsro og gjensidig tillit i styret.