Er dere kommet i gang med rapportering av bedriftens samfunnsansvar?

Har du leder- eller styreverv i et selskap som oppfyller to av tre følgende kriterier: Mer enn 70 millioner i omsetning, 35 millioner i balansen eller mer enn 50 ansatte? Da er det på tide å komme i gang med rapportering av samfunnsansvar.

Innen arbeidet for likestilling og mot diskriminering i egen bedrift, samt i forhold til menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold også hos forretningsforbindelser, er det allerede vedtatt lover man må forholde seg til. EU sin taksonomi og rapporteringsregulativ for samfunnsansvar vil medføre at flere selskaper enn de aller største må rapportere mer detaljert på hvordan de jobber med bærekraft og samfunnsansvar.

Aktivitets- og redegjørelsesplikt

Allerede fra 1. januar 2020 ble bedriftenes aktivitets- og redegjørelsesplikt på likestillingsområdet styrket. Her heter det at man blant annet skal redegjøre for en del kjønnsspesifikk statistikk annet hvert år. Har bedriften mer enn 50 ansatte har man en plikt til å jobbe for likestilling og mot diskriminering (aktivitetsplikt) samt å redegjøre for kjønnslikestilling og arbeidet med likestilling og ikke-diskriminering i årsberetning/-rapport eller annet offentlig sted (redegjørelsesplikt). De samme pliktene gjelder for arbeidsgivere i private virksomheter med mellom 20 og 50 ansatte, hvis en av partene på arbeidsplassen krever det. Dette må med i årsrapportene for 2021 om dere ikke rapporterte allerede for 2020.

Åpenhetsloven

Denne ble vedtatt av stortinget i juni 2021 og trer i kraft 1. juli 2022. Denne gjelder for alle bedrifter som er større enn det som er definert i regnskapsloven §1-6 som små bedrifter (to av tre må være oppfylt):

  1. Salgsinntekt på minimum 70 millioner kroner 
  2. Balansesum på minimum 35 millioner kroner  
  3. Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret tilsvarende minimum 50 årsverk  

Ifølge KPMG utgjør dette snaue 9000 virksomheter i Norge, men når disse etter hvert begynner å stille krav til sine underleverandører vil også mindre virksomheter kunne påvirkes. 

Loven medfører at man skal gjennomføre aktsomhetsvurderinger knyttet til menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold hos sine underleverandører i tråd med OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper.  Virksomheter skal redegjøre for aktsomhetsvurderingene de har gjennomført foregående år innen 30. juni hvert år. Dette skal også gjøres om det har skjedd vesentlige endringer i virksomhetens risikovurderinger. Redegjørelsen skal gjøres lett tilgjengelig på virksomhetens nettside, og kan også inngå i redegjørelsen om samfunnsansvar i årsrapporten.  

Styret og ledelsen i de fleste bedrifter bør allerede nå forberede seg ved å:

  1. kartlegge risikoen for menneskerettighetsbrudd, både i egen virksomhet og leverandørkjede.
  2. vurdere hvordan denne risikoen håndteres i dag og om dette er tilstrekkelig.
  3. sørge for å få på plass tiltak som sikrer god håndtering dersom konklusjonen er at risikoen ikke håndteres godt nok.

Taksonomiforordningen

Regnskap Norge varslet allerede i desember 2020 at små og mellomstore bedrifter vil bli truffet hardt, om enn indirekte av EUs nye taksonomi. Finansnæringen vil stille krav til at også små og mellomstore bedrifter rapporterer sitt bærekraftsavtrykk på en gjennomsiktig og troverdig måte. I tillegg er små og mellomstore bedrifter ofte underleverandører eller kunder til de som taksonomien retter seg mot. Dermed er ingen tvil om at også disse vil måtte rapportere på sitt samfunnsansvar og bærekraftsarbeid. De som ikke klarer dette, vil etter hvert få vanskeligheter med tilgang på kapital og lånefinansiering samt forsikringspremier vil bli dyrere. Spørsmålet er om også små og mellomstore bedrifter vil ha ressurser til å finne ut av det på egen hånd.

Norge tilpasset seg taksonomien ved at Stortinget 17. desember 2021 vedtok Lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer. Den vedtatte loven trer i kraft i Norge først etter at forordningen er innlemmet i EØS avtalen, men Finansdepartementet oppfordrer norske rapporteringspliktige foretak til å inkludere taksonomirelatert informasjon i sine regnskapsrapporter allerede for regnskapsåret 2021.

Ny regnskapslov og EU-regulativ

I juli 2021 trådte ny regnskapslov i kraft. Her er §3-3c, rapportering av samfunnsansvar, endret til å være så og si helt i samsvar med EU sitt direktiv for ikke finansiell rapportering (NFRD). Selv om denne paragrafen gjelder det som betegnes som store selskap i regnskapslovens §1-5 (i prinsippet allmennaksjeselskap og virksomheter som har aksjer, andeler eller obligasjoner notert på regulert markedsplass), anbefales det at også mindre selskaper tar hensyn til føringene her i sin rapportering.

Det jobbes nå i EU med å vedta et nytt direktiv: Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). Her foreslår man å senke terskelen for størrelse på bedriften som skal rapportere, samt også inkludere små og mellomstore bedrifter i direktivet. Kravene er foreslått å gjelde fra og med regnskapsåret 2023, med rapportering i 2024. Norge vil som følge av EØS-avtalen måtte endre vår lovgivning tilsvarende og finansdepartementet har valgt å gi Verdipapirlovutvalget i oppdrag å utrede hvordan forventede EØS-regler som tilsvarer det foreslåtte direktivet, kan gjennomføres i norsk rett.

Hvordan komme i gang?

Bærekraftsrapporten er ikke et mål i seg selv. Den er et verktøy for å dokumentere hva vi som virksomhet gjør og planlegger å gjøre for å bidra til et mer bærekraftig samfunn – lokalt så vel som globalt. Første trinn å sørge for at bærekraft og samfunnsansvar er inkludert i bedriftens strategi og overordnede mål. Spørsmål å stille seg i den sammenhengen er:

  1. Hvem påvirkes signifikant av våre mål, strategier og aktiviteter?
  2. Hvem vil kunne påvirke oss signifikant i nå våre mål og gjennomføre våre strategier?
  3. Hvordan er bærekraftsavtrykket samfunnsansvar håndtert hos våre leverandører, kunder og forretningsforbindelser?
  4. Hva er det vi kan og vil bidra med gjennom våre aktiviteter?

Vi i Styreforeningen anbefaler alle virksomheter, i hvert fall om man er større enn det som er angitt som små selskap i regnskapslovens §1-6, om å ligge i forkant og komme i gang med rapportering av sitt samfunnsansvar mer omfattende enn det som allerede er lovpålagt. Det første skrittet er å kartlegge hva man allerede gjør og deretter begynne med det som er vesentlig og mulig å ta tak i allerede nå. Det viktigste er å komme i gang, og så heve ambisjonsnivået etter hvert.

Et første steg kan være å delta på vårt kurs Bærekraftsrapportering i praksis.

Bærekraftsrapportering i praksis – Nettkurs (live)

Få innsikt i de mest brukte standarder og krav til innhold i bærekraftsrapporten, og kom i gang med rapporteringen.

Bærekraftsrapportering i praksis

Få innsikt i de mest brukte standarder og krav til innhold i bærekraftsrapporten, og kom i gang med rapporteringen.

Hva trenger du hjelp til?
Våre konsulenter kan avhjelpe konfliktsituasjoner, tilføre kompetanse der nye muligheter tar form eller der strategien må endres eller ny kompetanse er avgjørende i den fase virksomheten står ovenfor.

Bistand og veileding for din virksomhet

Ta kontakt med oss

Har du spørsmål? Ønsker å starte en dialog med en av våre konsulenter? Eller trenger du bistand i forhold til temaet i denne artikkelen? Ta kontakt i dag.

Del artikkelen med andre