FNs bærekrafts mål skal oppnås innen 2030. Mange hevder at dette kun er mulig gjennom et globalt samarbeid mellom myndigheter, bedrifter og konsumenter.
I boken «Hvem kan løse klimakrisen» av Jørgen M. B. Grønneberg heter det at så lenge ikke «klima» betaler seg hverken for statsledere som vil gjenvelges, foretaksledere som vil beholde jobben eller velgere og forbrukere som helst vil ha en litt bedre livs- og levestandard på kort sikt, så vil vi ikke nå målene for klimagassutslipp. Han spør: Hvorfor har vi et klimaproblem når mulighetsrommet for å unngå det er stort nok?
Det fins i følge Grønneberg to veier til å nå klimamålene:
- Plan A som han kaller «den gode veien», vil kreve en dugnad av alle verdens ledere, bedrifter og konsumenter ved at alle betaler for eget «avfall» eller klimaavtrykk.
- Plan B kalles «med tvang», og denne er basert på tvang mot nasjoner, industrier og konsumenter.
Begge planer vil kreve aksept av globalt, overnasjonalt lederskap med beslutningsevne og gjennomføringsevne, trolig ved at nasjoner gir FN den type makt.
Vi håper og tror det fortsatt er mulig å få dette til i tråd med Plan A. Tiltak som EUs taksonomi og vår egen stortingsmelding nr. 13, lagt frem 7 januar 2021: Klimaplan for 2021-2030, er sterke signaler fra myndighetene.
Hva betyr EUs taksonomi for styremedlemmer i små og mellomstore norske bedrifter?
EUs taksonomi er i prinsippet et regelverk eller klassifiseringssystem for en felles forståelse av hvilke aktiviteter og investeringer som kan anses som bærekraftige. Taksonomien er ment å gjøre det enklere å skille mellom bærekraftige og ikke-bærekraftige virksomheter, og er i første omgang rettet mot store bedrifter og aktører i kapitalmarkedene.
Taksonomien trådte i kraft for finansnæringen i EU 21. mars 2021 og forventes å tre i kraft i Norge mars 2022, og den vil påvirke finansmarkedene på mange ulike måter.
EUs taksonomi går i korthet ut på at man skal minst bidra positivt til ett av de seks miljømålene og ikke bidra negativt til noen av de andre (se fig under):

Bedriftenes attraktivitet for investorer og banker mht. investering, lån og finansiering vil avhenge av selskapets bærekraftsrapportering og oppfølging. I podcasten «Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen» episode 10: EUs taksonomi for bærekraftig finans med Thina Saltvedt, tar Saltvedt, som er sjefanalytiker for bærekraftig finans i Nordea, opp mange forhold som allerede burde være på agendaen i de fleste norske styrer. Finansnæringen vil stille krav til at bedrifter rapporterer sitt bærekraftsavtrykk på en gjennomsiktig og troverdig måte. De som ikke klarer dette, vil etter hvert få vanskeligheter med tilgang på kapital og lånefinansiering vil bli dyrere.
Allerede i januar 2020 gikk DNB-sjef Kjerstin Braathen ut og varslet at «grønne kunder» ville få lavere rente.
«I 2020 vil grønne lån gå fra å være for spesielt interesserte til å bli den nye normalen, og vi inkluderer nå klimarisiko i våre kredittprosesser».
Kjerstin Braathen, konsernsjef i DNB
Regnskap Norge varslet i desember 2020 at små og mellomstore bedrifter vil bli truffet hardt, om enn indirekte av EUs nye taksonomi. Små og mellomstore bedrifter er ofte underleverandører eller kunder til de som taksonomien retter seg mot. Dermed er ingen tvil om at også disse vil måtte rapportere på sin bærekraft. Mange er ikke klar over dette og få vil ha ressurser til å finne ut av det på egen hånd.
De 6 målene over er bare begynnelsen og det forventes å komme reguleringer og retningslinjer også for andre av FNs bærekraftsmål.
Når vi i tillegg vet at kundepreferansene endrer seg mot mer bærekraft og at konsumenter stadig vil legge mer vekt på bærekraft i sine kjøpsbeslutninger, blir viktigheten av transparent og troverdig rapportering en viktig sak for bedriftens ledelse og styre.

Spørsmålet å stille seg i eget styre er: Hvor forberedt er vi på dette i egen virksomhet?
Det som kjennetegner selskaper som lykkes med bærekraft, er at styrene i større grad er ansvarlig for bærekraftstrategi og -resultater. De har bedre rapporteringsregimer og flere incentiver for bærekraftsmål. Videre er styrearbeidet og rapporteringen preget av langsiktighet, åpenhet og gjennomsiktighet.
Hvor ofte diskuterer dere i eget styre hvordan egen virksomhet skal bidra til at vi når FNs bærekraftsmål i 2030?
Her kan det være nyttig å bruke scenarioteknikker og tenke bakover fra 2030.
- Hvordan sikret vi oss å bli en av markedsvinnerne i 2030 og hva kjennetegner oss i 2030?
- Hvilke strategiske og radikale grep tok vi i 2021-25, og hva var fokuset på styremøtene i denne perioden?
- Når ble bærekraft, både vårt eget avtrykk, bidrag og risikoeksponering, en naturlig og integrert del av vår strategi, kultur og drift?
- Hva slags krav stilte vi til våre leverandører med hensyn til bærekraft?
- Når startet vi arbeidet med å gjøre egen forretningsmodell mer bærekraftig?
- Og ikke minst: når innførte vi en transparent og troverdig rapportering også på bærekraft?
Bevissthet og fokus på bærekraft i styret og ledelsen er avgjørende
Vi i Styreforeningen mener at bærekraft må på dagsorden i hvert eneste styremøte, på samme måte som økonomiske nøkkeltall og HMS. Hvordan ser vårt eget klimaavtrykk ut? Hvilke risikoer er vi eksponert for med hensyn til bærekraft? Har vi vår bærekraftsrapportering på stell? Hva må vi gjøre for å forberede oss og være i forkant av de krav som vil bli stilt til virksomheten?
Heldigvis, flere og flere bedrifter og styrer blir bevisste både hvilken formidabel endringsprosess og hvilke muligheter for konkurransekraft som ligger foran oss gjennom økt bærekraft som integrert del av virksomhetens drift og strategi.
I vårt 3-timers nettkurs, Bærekraft strategisk fokus i styrerommet, får du nyttige verktøy og en god innføring i prosessen med å gjøre virksomheten mer bevisst i forhold til økt samfunnsansvar og bærekraft.