Forfatter: Jan Christian Bernhardt
Hva betyr egentlig ansvar og hvor springer ansvaret ut fra i styresammenheng? Aksjeloven gir klare føringer for «Det ansvarlige styret», samtidig som ansvar også kan ha opphav i andre forhold enn de legale.
Hva er ansvar?
Tankesmien Cevita sin «Politisk håndbok» gir svar på spørsmålet på følgende måte:
«Ansvar (fra norrønt andsvar, “svar, tilsvar, motsvar, forsvar”) er et mangfoldig fenomen, og man kan blant annet skille mellom personlig, moralsk, strafferettslig, politisk, konstitusjonelt og kollektivt ansvar. Det finnes neppe én eneste side ved menneskets handlingsliv hvor ikke ansvar i en eller annen forstand gjør seg gjeldende.
Grunnbetydningen av ansvar er nemlig det personlige, og gjerne moralske, ansvaret som følger oss gjennom livet fra vi har oppnådd en moralbevissthet. Alle andre betydninger av ansvar kan betraktes som utvidelser eller spesifiseringer av dette personlige ansvaret.
Ansvar handler om noe man må svare på eller stå til svars for. Hvis du har et ansvar, må du også forsvare det du gjør. Et slikt forsvar vil bestå i at du angir grunner for hvorfor du handler på en bestemt måte. Vi mennesker bebor ikke bare et fysisk univers av naturlover, men også et normativt univers, med moralske krav som er uomgjengelige. Når vi ikke lever opp til disse kravene, holdes vi ansvarlige for det.»
I styresammenheng har styremedlemmer et uaktsomhetsansvar, også kalt skyldansvar eller culpaansvar. Det innebærer i praksis at vi er personlig økonomisk ansvarlige for de beslutninger som tas i styret langs aksen fra «hendelige uhell», som ikke utløser erstatningsansvar, opp til «grov uaktsomhet».
I aksjelovens (heretter gjerne angitt som ASL) § 17 reguleres erstatningsansvaret i aksjeselskaper. Der kan vi lese at styremedlemmer også i tillegg selvfølgelig kan bli holdt ansvarlig for skade som en har voldt på forsettlig vis.
Selv om det ifølge rettspraksis er hvert enkelt styremedlem som ev. blir gjort ansvarlig, og altså ikke styret som kollektiv, vil det hvis vilkårene for ansvar er oppfylt for flere styremedlemmer, være slik at de hefter solidarisk seg imellom. Med andre ord: Et styremedlem som kan betale må betale alt hvis de andre styremedlemmene som har ansvar ikke kan gjøre opp for seg.
Som styremedlem kan en også bli strafferettslig ansvarlig i forhold til brudd på Aksjeloven. Dette er regulert nærmere i ASL §§ 19-1 og 19-2, hvor ansvarskriteriene følger uaktsomhetsansvaret som nevnt over, samt ved utøvelse av «Grov uforstand». Som styremedlem kan en straffes med bøter eller fengsel i inntil ett år.
Som ansvarlige styremedlemmer kan vi også pådra oss strafferettslig ansvar opp mot en rekke andre lovområder, uten at vi skal kommentere dette videre i denne artikkelen.
Under vil jeg forsøke, uten å gå for dypt inn i alle materiene, å trekke frem noen forskjellige ansvarsperspektiver «Det ansvarlige styret» kanskje kan ha nytte av å tenke over.
En ting er det juridiske ansvaret vi har som følge av lov, forskrift eller rettslig tilstand Dette ansvaret er selvfølgelig helt vesentlig, men det også et ansvar jeg tror de aller fleste i styresammenheng har en relativt stor bevissthet rundt, om ikke alltid den nødvendige aktivitet knyttet til.
Kan det i tillegg være andre ansvarsperspektiver som står seg alene, eller delvis går hånd i hånd med lov- eller forskriftsrelaterte forhold vi som styremedlemmer også bør tenke gjennom i forbindelse med de vervene vi selv besitter?
La oss først se nærmere på ansvaret som følger av regulatoriske forhold. Det som følger under, er ikke uttømmende.
Aksjeloven
De mest sentrale forhold knyttet til styrets ansvar for utøvelse av sin rolle finner vi i ASL § 6-12 om forvaltningen av selskapet, i § 6-13 om tilsynsansvaret vårt, men også gjennom det indirekte ansvaret vi har i forhold til § 6-14 om daglig ledelse av virksomheten.
La oss starte med «forvaltningen». Hva innebærer det egentlig at styret er ansvarlig for forvaltningen av selskapet?
Styret er ikke bare ansvarlig for de forretningsmessige sidene av selskapets virksomhet, men også de saker som angår selskapet i «sin alminnelighet». Dette innebærer blant annet at styret må sørge for at selskapet overholder lover og regler som gjelder selskapet.
Styret skal beslutte hovedprinsippene rundt hvordan selskapet organiseres (også ev. endringer av disse), herunder hvordan selskapet økonomiske forvaltning skal ivaretas og hvordan selskapet skal styres. En god organisering innebærer vanligvis at ansvarsforholdene i organisasjonen er klare og kjent blant de ansatte, at rutinene for kontroll er gode nok og at daglig leder og annet viktig personell har den riktige kompetansen.
Når styret skal vurdere hvordan virksomheten skal organiseres, er det viktig å ta hensyn til hva som var det opprinnelige formålet fra eierne sin side og hva som er formålet beskrevet i vedtektene, og organisere virksomheten i tråd med dette. Styret er skal også sørge for at administrasjonen får tilstrekkelige midler til å løse oppgavene sine, blant annet til å kunne ansette godt nok kvalifisert personell.
Et selskap dannes vanligvis med utgangspunkt i at eieren/eierne ønsker en økonomisk gevinst. Som styre er det da vårt ansvar å forvalte selskapet på en måte som opprettholder kapitalen og gir eierne gevinst og avkastning på sine investeringer.
Styret må også ta forsvarlige beslutninger, noe som vi må se i sammenheng med det som er nevnt tidligere over om erstatningsansvar og straffeansvar.
En forsvarlig forvaltning medfører også at styret må sørge for å ha en kapital som er tilpasset selskapets omfang og risiko. ASL § 3-4 om tilstrekkelig egenkapital er sentral i denne forbindelse. Styret må samtidig holde seg løpende orientert om den økonomiske stillingen i selskapet, slik at beslutningen som tas virkelig blir forsvarlige.
Styret skal også sørge for betryggende kontroll av virksomheten, regnskapet og forvaltningen av formuen.
Styret er videre blant annet ansvarlig for:
-At selskapet i den nødvendige utstrekning har planer og budsjetter
-Ev. retningslinjer for virksomheten
-Å foreta de nødvendige undersøkelser for å kunne utføre oppgavene sine.
– Å føre tilsyn med den daglige ledelse og selskapets virksomhet for øvrig.
– Å sørge for at saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning blir behandlet av styret.
Annet sentralt lovverk
Det ansvarlige styret må også, avhengig av blant annet bransje og virksomhetsomfang, forholde seg til at en rekke lover og forskrifter som direkte eller indirekte sier noe om styrets ansvar for å overholde disse. Jeg trekker frem et lite, men for mange, relevant utvalg her, med kommentarer der jeg tenker de kan være nyttige:
-Arbeidsmiljøloven
-Forskrift om internkontroll
-Personopplysningsloven
-Åpenhetsloven med tydelige plikter, herunder å forankre ansvarlighet i virksomhetens retningslinjer.
-Likestillings- og diskrimineringsloven – en lov det kan være vanskelig å overholde uten å sette seg nøye inn i den, da aktivitets- og redegjørelsesplikten fort får et ensidig fokus når en søker opp loven på nettet.
Ansvar i forbindelse med aksjonæravtaler
Aksjonæravtaler er ikke regulert i Aksjeloven, som noen synes å tro. Som utgangspunkt det kun de aksjonærene som har tiltrådt en avtale som er bundet av den og ikke selskapet eller styret. Styret er kun forpliktet av lovgivning, vedtekter, ev. generalforsamlingsbeslutninger og ev. styreinstruks. Først hvis selskapet er en part i aksjonæravtalen eller hvis avtalen kan forstås slik at den gir selskapet rettigheter, vil den kunne få betydning for selskapet.
Andre ansvarsperspektiver
Under forsøker jeg å bringe på banen andre forhold som
som det kan være nyttig for «Det ansvarlige styret» å tenke over, uavhengig av om det er regulert av lov- eller forskrifter eller en etablert rettspraksis.
Ansvar for verdiskapingen i virksomheten
Jeg våger påstanden om at mange styrer preges av enten å primært ivareta den enkelte aksjonær sine interesser eller er å være kontrollerende, eller av en kombinasjon av begge. Det første kan utfordre regelverk og skape en vanskelig dynamikk i styret, mens det siste for så vidt er viktig, med et tydelig ansvarsutspring i lovverk. Men hva med ansvaret for å skape verdier?
Bjarne Aamodt skriver i sin artikkel om hvordan det verdiskapende styret bidrar til å skape verdier i virksomheten utover å sørge for god kontroll og tilsyn, og argumenterer sterkt for at å skape verdier en sentral del av det ansvarlige styrets oppgaver.
I sin artikkel om styrets forhold til strategiarbeid i virksomheten, argumenterer Ole Sverre Spigseth for at et ansvarlig styre skal være involvert i strategiprosessen og bruke mer tid på å diskutere fremtid enn fortid.
Etisk ansvar
Som virksomhet har vi en rekke interessenter vi må forholde oss til, herunder eiere, ansatte, kunder, leverandører og långivere, for å nevne noen. Disse stiller i stadig større grad krav til styrene, blant annet til å ha etiske retningslinjer. Disse bør være selskapsspesifikke og ikke en tilfeldig kopi tilgjengelig på nettet. Styret bør også sørge for å ha et aktivt forhold til disse og se til at de etterleves.
For mindre selskaper som ikke opplever krav om slike retningslinjer, bør styret kanskje, uavhengig av regulatoriske krav eller interessentforventninger tenke gjennom om det er på tide å fastsette noen verdier og/eller lage et etisk regelverk. Dette vil blant annet kunne være med sikre et godt omdømme, godt arbeidsmiljø og gode muligheter for utvikling for selskapet. Les mer i artikkel av Arild Stana
Ansvar for åpenhet i virksomheten
Åpenhet omkring verdikjeder og produksjonsmetoder har sakte presset seg frem på agendaen for norske selskaper gjennom bevisste konsumenter og nylig en regulering gjennom Åpenhetsloven. Forretningsetikk og organisasjonskultur har fulgt med på lasset, og åpenhet som styringsprinsipp er dermed i ferd med å bli et sentralt fokusområde for selskaper og styrer.
I en artikkel av Kristian Hviding Kvam kan du lese mer om hvordan en generell holding til åpenhet i styret og ledelse bidrar til å bygge tillit, senke risiko, styrke markedsposisjon og forbedre selskapets fleksibilitet i krise. Han retter samtidig søkelyset på sammenhengen mellom åpenhet og økonomisk gevinst. Les mer her.
Ansvar for forvaltning av immaterielle eiendeler
Immaterielle eiendeler er relevant og nødvendig i dagens komplekse forretningsmiljø. Å behandle immaterielle eiendeler i styrearbeidet gir juridisk trygghet og grunnlag for strategisk vekst og konkurransefortrinn. Gjennom grundig vurdering, implementering i forretningsstrategien, juridisk etterlevelse og organisatorisk bevissthet kan et styre sikre at selskapets immaterielle eiendeler blir en styrke som driver innovasjon, vekst og bærekraftig suksess.
I en artikkel fra Alexander Bjørnå hos BrynAarflot kan du lese mer om hvorfor immaterielle eiendeler som en kritisk ressurs for et selskap bør ha stor oppmerksomhet i strategiske beslutninger.
Ansvaret for et godt arbeidsmiljø og kulturen i virksomheten
En tydelig kultur lønner seg, og bidrar til et bedre arbeidsmiljø. Det medfører lavere sykefravær, høyere effektivitet, mindre gjennomtrekk og mer fornøyde ansatte.
I artikkelen «Kultur som konkurransefortrinn – gode arbeidsgivere tjener mer» skriver Henrik Holum om hvordan et godt arbeidsmiljø er økonomisk lønnsomt og hvordan en tydelig og bevisst kultur skaper mer stabile selskaper som vokser raskere over tid.
HMS-ansvaret – kun å overholde lovkrav?
Helse, miljø og sikkerhet (HMS) er byggesteiner i enhver virksomhet. Å ivareta de ansattes velferd, beskytte miljøet og sikre trygghet på arbeidsplassen er sentrale elementer som ikke bare er lovpålagte, men også avgjørende for virksomhetens suksess og godt omdømme. Arbeidsulykker og miljøskader kan føre til betydelige økonomiske kostnader, juridiske konsekvenser og skadelig omtale. Derfor er en grundig tilnærming til HMS en investering i virksomhetens bærekraft.
Robert Lona skriver i en god artikkel som ikke kun tar for seg regulatoriske forhold, også om de fordeler virksomheter som tar HMS på alvor kan nyte godt av. Les artikkelen her.
Det ansvarlige styret har bærekraft på dagsorden
Myndigheter, kunder og ansatte forventer og stiller stadig høyere krav til at virksomheter bidrar til bedre sosiale forhold og et bedre miljø. Det ansvarlige styret er seg dette bevisst og har bærekraft på agendaen. Det skriver Margrethe Snekkerbakken og Ole Sverre Spigseth i sin artikkel åpner opp flere dimensjoner ved eierperspektiver på bærekraft og hvorfor det å tenke bærekraftige verdikjeder viser seg å være lønnsomt over tid.
Mange sider ved styrets ansvar ligger «opp i dagen» gjennom rettslige reguleringer, mens andre kan være mindre synlige og ha opphav i blant annet moralske og etiske forhold. Det ansvarlige styret bør sette av tid til å undersøke hvilke forhold som kan være særlig viktige for sin virksomhet.
