Go to Top
  • Du har ingen produkter i handlekurven.

Kvinneandelen i norske styrer er fortsatt lav – andelen kvinner i styrer er ikke som ønsket!

Paragraf § 6-11 a i allmennaksjeloven, som krever et visst minimumsantall av hvert kjønn representert i styret i allmennaksjeselskaper (ASA), har sin bakgrunn i Odelstingsproposisjon nr. 97 for 2002-2003 hvor Regjeringen foreslo at det at det blant styremedlemmene i allmennaksjeselskaper «skal være et minimumsantall av hvert kjønn, tilnærmet 40 prosent». Lovbestemmelsen trådte  i kraft 1. september 2005. Oppnås den ønskede kjønnsrepresentasjonen frivillig i løpet av 2005, skal loven imidlertid ikke settes i kraft var utgangspunktet den gang. Det sies i proposisjonen at Regjeringen da vil «vurdere nærmere om den aktuelle lovbestemmelsen bør oppheves, eller om bestemmelsen bør bli stående en stund til uten å være i kraft, slik at den kan ikraftsettes på et senere tidspunkt ved behov».

Siden 2005 – samme året som introduksjonen av kravet om 40 prosent kvinner i norske ASA-styrer ble innført, har andelen av kvinnelige styremedlemmer ikke fulgt den takten en hadde forventet. Andelen av kvinnelige toppledere/styreledere har bare økt med knapt to prosent, skriver Maren Ørstavik i en artikkel i Aftenposten.

Og i en undersøkelse i 2014 var bare 6,4 prosent av daglige leder i ASA-bedrifter kvinner. Det har ikke endret seg vesentlig etter det!

Det er et paradoks at Norge anses som et såpass likestilt land når vi likevel har så store forskjeller på toppledernivå. En undersøkelse har kartlagt hvordan norske styreledere forholder seg til manglende kvinner i topplederstillinger i næringslivet. 44 styreledere i både statseide og børsnoterte selskap ble spurt om hva de trodde årsaken til at det fortsatt er så få kvinner i norsk toppledelse/styrer, hvor opptatt de var av kjønnsbalansen i ledergruppene, og hva som skal til for å få en bedre balanse. Styrelederne som besto av 30 menn og 14 kvinner var enige om enkelte årsaker og mener i stor grad at kvinner: – Ikke søker lederstillinger – Ikke velger operativ karrierevei med resultatansvar – Tar mer ansvar for familie og barn.

Svein Rennemo i Statoil tror styrene må bli mer aktive i å etterspørre og overvåke indikatorer på mangfold i ledergruppene. Og – vi må klare å knytte dette mye tettere sammen til de forretningsmessige behovene selskapene har. Jevn og god rekruttering av kvinnelige ledere/styreledere på alle nivåer er den beste måten å sikre flere kvinner i styrene. Og det må være en samlet rekrutteringspolitikk som tiltrekker selskapene flere kvinner. Styreforeningen på vår side erfarer at vi får flere og flere kvinner som deltagere på våre forskjellige styrekurs, noe som er svært positivt for denne utviklingen.

Allmennaksjeloven har ikke regler om noe maksimum antall styremedlemmer i allmennaksjeselskaper. Loven sier derimot at allmennaksjeselskaper må ha minst tre styremedlemmer. Hvis selskapet har bedriftsforsamling, skal selskapet ha minst fem styremedlemmer.

Antallet styremedlemmer skal være angitt i selskapets vedtekter. I vedtektene kan det være angitt at antallet skal være forhåndsbestemt til for eksempel «5 styremedlemmer», eller som et intervall, for eksempel «fra 5 til 10 styremedlemmer».Hvem velger styremedlemmer i allmennaksjeselskaper?

Allmennaksjelovens utgangspunkt er at styremedlemmene velges av generalforsamlingen. I allmennaksjeselskaper med flere enn 30 ansatte har de ansatte rett til å velge ett eller flere styremedlemmer. Hvor mange styremedlemmer som kan kreves valgt av og blant de ansatte, beror på antall ansatte i selskapet.

Har selskapet flere enn 200 ansatte, skal det som hovedregel ha bedriftsforsamling, som blant annet skal velge styret. Det kan imidlertid inngås avtale mellom selskapet og de ansatte om at bedriftsforsamlingen skal sløyfes, mot at de ansatte gis en noe utvidet representasjon i styret.

De ansatte har dessuten i visse tilfeller rett til å velge en eller flere observatører til styret. Observatørordningen er imidlertid ikke eksplisitt nevnt i reglene om kjønnsrepresentasjon, og den omfattes derfor formentlig ikke av kravene om at begge kjønn skal være representert.

Lovens krav til kjønnsrepresentasjon

Den nye § 6-11a i allmennaksjeloven sier ikke at det skal være 40 prosent kvinner i allmennaksjeselskapers styre, men lovbestemmelsen sier noe om hvor mange styremedlemmer av hvert kjønn selskapet skal ha. Loven skiller mellom kjønnsrepresentasjonen for styremedlemmer valgt av generalforsamlingen og for styremedlemmer valgt av og blant selskapets ansatte.

Allmennaksjeloven har derimot ingen regler som uttrykkelig regulerer kjønnsrepresentasjonen ved bedriftsforsamlingens valg av styre. Dette kan i seg selv være problematisk, men problemstillingen forfølges ikke nærmere i denne artikkelen.

Minimumsantallet av hvert kjønn beror på hvor mange styremedlemmer det skal være i vedkommende selskap, og på om det er generalforsamlingen alene eller generalforsamlingen og selskapets ansatte som forestår valget.

Skal generalforsamlingen alene velge tre styremedlemmer, bestemmer allmennaksjelovens § 6-11a at begge kjønn må være representert med minst ett styremedlem. Ved fire eller fem styremedlemmer skal hvert kjønn være representert med minst to, mens hvert kjønn skal være representert med minst tre hvis styret har seks til åtte medlemmer. Har styret ni medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst fire, og har styret flere medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst 40 prosent.

For ansatterepresentantene i styret krever loven bare at begge kjønn må være representert. Dette gjelder uavhengig av om det er to ansatterepresentanter i styret eller flere. Dersom et av kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av de ansatte i selskapet på tidspunktet for valget, får bestemmelsen imidlertid ikke anvendelse. Dermed kan det i slike tilfeller lovlig velges bare kvinner eller bare menn som ansatterepresentanter.

Dette gir et meget stort antall kombinasjonsmuligheter. Kjønnsrepresentasjonen ved noen av disse skal presenteres nedenfor. Tall i parentes viser antall av det underrepresenterte kjønn i de enkelte tilfellene.

Allmennaksjeselskaper med 30 ansatte eller færre

I selskaper med 30 ansatte eller færre har de ansatte ikke krav på styrerepresentasjon. Det vil i så fall være opp til generalforsamlingen å sørge for at det velges styremedlemmer slik at lovens krav om kjønnsrepresentasjon blir oppfylt. Lovens krav kan oppfylles som i tabell 1.

Allmennaksjeselskaper med 31-50 ansatte

Hvis selskapet har 31-50 ansatte, har de ansatte krav på å fåvelge ett styremedlem og en observatør til styret. Dermed kan lovens krav tilsammensetning av styret oppfylles som i tabell 2.

Allmennaksjeselskaper med 51-200 ansatte

I selskaper med 51-200 ansatte har de ansatte krav på å få velgeinntil en tredjedel, dog minst to, av styrets medlemmer. Lovens krav tilstyresammensetning kan dermed oppfylles som i tabell 3.

Allmennaksjeselskaper med flere enn 200 ansatte

Har selskapet flere enn 200 ansatte, skal selskapet som nevnt ha bedriftsforsamling hvis det ikke inngås avtale mellom de ansatte og selskapet om å sløyfe dette selskapsorganet. Er det inngått en slik avtale, skal de ansattes styrerepresentasjon økes på én av to måter. Det ene alternativet er at de ansatte gis rett til å velge ett styremedlem i tillegg til den styrerepresentasjonen som følger av de vanlige reglene. Det andre alternativet består i rett til å velge to observatører i tillegg til den styrerepresentasjonen som følger av de vanlige reglene. Det er selskapets ansatte som skal velge mellom de to alternativene. I praksis forekommer det førstnevnte alternativet hyppigst.

Dette gir mulighet for følgende lovlige styresammensetning i selskaper med mer enn 200 ansatte, men som ikke har bedriftsforsamling som i tabell 4.

Lovlig representasjon fra 25 til 50 prosent

Tabellene viser hvordan lovens krav kan oppfylles i en del av de mest aktuelle tilfellene. Det fremgår at seks av alternativene lovlig kan eller vil gi en lavere andel av det underrepresenterte kjønn enn 40 prosent. Lovens krav om kjønnsrepresentasjon vil i et av de angitte tilfeller kunne oppfylles med 25 prosent kvinner i styret. At allmennaksjeselskaper med 31-50 ansatte har fire eller seks styremedlemmer, og dermed vil kunne oppfylle lovens krav med henholdsvis 25 og 33 1/3 prosent kvinner i styrene, er neppe upraktisk. På den annen side krever fire av alternativene 50 prosent av hvert kjønn blant styremedlemmene. Bare tre av alternativene vil gi 40 prosent representasjon.

At full etterlevelse av allmennaksjelovens § 6-11a vil gi 40 prosent kvinner i styret i allmennaksjeselskaper, fremstår dermed som nokså tilfeldig.

Politikernes utfordring

En statistikk som bare bygger på antall styremedlemmer av begge kjønn uten å ta høyde for de mange lovlige variantene av styresammensetning i allmennaksjeselskaper, vil ikke kunne gi et forsvarlig grunnlag for en beslutning om ikrafttredelse i tråd med de retningslinjer Regjeringen har skissert.

For at statistikken skal kunne gi et dekkende bilde av hvordan loven etterleves, må den ta høyde for variasjoner i antallet styremedlemmer, antallet ansatte, om det ene kjønn utgjør mindre enn 20 prosent av de ansatte i selskapet, om selskapet har bedriftsforsamling og hvilket alternativ som er valgt for ansatterepresentasjon der det er avtalt at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling.

Også når det gjelder et så sentralt punkt som omfanget av kjønnsrepresentasjonen, viser således de juridisk-tekniske vanskelighetene ved lovreglene seg.

Det skal bli spennende å se hvordan Regjeringen, stortingspolitikerne og andre kommer til å forholde seg til statistikk som viser kjønnsrepresentasjonen i norske allmennaksjeselskaper i 2005.

Tore Bråthen er professor i forretningsjuss ved Handelshøyskolen BI. Han har tidligere rettet søkelyset mot andre sider ved reglene om kjønnsrepresentasjon i allmennaksjeselskapers styre, se Magma 2004: nr. 5/6.