Go to Top
  • Du har ingen produkter i handlekurven.

Fusjons- og fisjonsprosesser, regler og fremgangsmåte!

Standing out of the crowd
Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInEmail this to someone

Ved sammenslåing (fusjon) eller deling (fisjon) gjelder bestemmelsene i kapittel 13 og 14 i aksjeloven og allmennaksjeloven.
Aksjeloven og allmennaksjeloven omhandler forberedelse, beslutning og gjennomføring av fusjon (sammenslåing) eller fisjon (deling) av selskaper. Dette omfatter også forholdet til forvaltning av verdier og aksjer i selskapet, og behandling i de styrende organer.

Fusjon
Sammenslåing av selskaper (fusjon) er undergitt reglene om fusjon i aksjelovens bestemmelser når et selskap (det overtakende selskapet) skal overta et annet selskaps (det overdragende selskapets) eiendeler, rettigheter og forpliktelser som helhet, mot at aksjeeierne i dette selskapet får som vederlag:

  • Aksjer i det overtakende selskapet, eller
  • slike aksjer med et tillegg som ikke må overstige 20 prosent av det samlede vederlaget.

Bedrifter og andre næringsdrivende har plikt til å melde fra til Brønnøysundregisterene og Konkurransetilsynet om fusjoner, oppkjøp og avtaler som fører til kontroll i andre selskaper. I konkurranseloven kalles slike fusjoner, oppkjøp og avtaler for foretakssammenslutninger.

Det er forbudt å gjennomføre en foretakssammenslutning før Konkurransetilsynet har fått melding og har behandlet saken.
Partene kan selv bestemme når de vil sende meldingen til Konkurransetilsynet.

I utgangspunktet er det plikt til å melde foretakssammenslutninger hvis de involverte foretakene til sammen omsetter for over 50 millioner kroner i Norge årlig. Det er likevel ikke meldeplikt hvis bare ett av foretakene har over 20 millioner i årlig omsetning i Norge.
Den såkalte alminnelige meldingen skal gi Konkurransetilsynet informasjon for å bestemme om tilsynet skal se nærmere på saken og be om en fullstendig melding.


1. Innledning
En fusjon innebærer en sammenslåing av to eller flere selskaper, ved at et selskap overtar et annet selskaps eiendeler, rettigheter og forpliktelser som en helhet, mot et nærmere angitt vederlag (fusjonsvederlaget). Det ene selskapet vil være det overtakende selskap (A), som tar det / de andre selskapene opp i seg, de overdragende selskaper (B). Også andre metoder kan benyttes og flere enn to selskaper kan være med i prosessen. Hovedtrekkene i fremgangsmåten vil allikevel være de samme.

A er selskapet som fortsetter med samme identitet, og beholder sitt foretaksnummer. B opphører å eksistere, det absorberes av A. Likevel opprettholdes kontinuiteten, ved at også B’s løpende kontrakter fortsetter, nå med det A som kontraktspart.

Når fusjonen gjennomføres, og B opphører, får dette også konsekvenser for aksjonærene i B. Aksjene i B byttes ut med aksjer i A, fusjonsvederlaget.
Inntil 20% av fusjonsvederlaget kan gis i kontanter til aksjonærene i B.

De sentrale regler om fusjon har vi i aksjeloven (kap. 13), allmennaksjeloven (kap. 13), regnskapsloven (kap. 4) og i skatteloven (kap. 11).
Felles for både aksjelovene og skatteloven, er at disse forutsetter at fusjonens skjer mellom selskaper med samme selskapsform. Det er dette som vil bli behandlet. I denne sammenheng er det kun hovedtrekkene som vil bli behandlet, plassen tillater ikke noen omfattende redegjørelse.

2. Hvorfor fusjon?
Fusjon er et av mange alternativer i forbindelse med reorganisering av selskaper eller eierinteresser knyttet til selskaper.

Normalt benyttes fusjon som metode når eierne av selskaper i fellesskap er kommet til at selskapene på en bedre måte kan utvikle forretningsideene bedre sammen enn hver for seg, ved fullstendig integrasjon av A og B.

Tilnærmet full integrasjon kan også oppnås på andre måter, for eksempel ved bruk av aksjene i B som innskudd ved kapitalutvidelse i A (tingsinnskudd), eller f.eks. ved rent salg til A. I disse situasjoner vil A få full kontroll over B. Bruk av aksjer som tingsinnskudd, eller salg av aksjer gir skattemessige konsekvenser. Derfor kan fusjon være å foretrekke.

3. Fusjonsprosessen
Før den formelle fusjonsprosessen gjennomføres, vil prosessen innledes ved forhandlinger mellom de to selskapene. Dette er den viktigste fasen, fordi det er da man ser om fusjon er kommersielt interessant, og hvilke forhold som må hensyntas ved gjennomføringen. Viktige forhold er å gjennomgå selskapenes regnskap og forpliktelser (selskapenes historie og gamle synder integreres i hverandre), synergieffekter gjennom rasjonalisering, løpende kontrakter (noen kontrakter kan ha særlige oppsigelsesklausuler ved fusjon eller vesentlig eierskifte). Videre må selskapenes fremtidige forpliktelser gjennomgås, herunder forpliktelser knyttet til pensjonsforhold, forsikringsforpliktelser m.v.

I og med at selskapenes eksisterende forpliktelser integreres i hverandre, og selskapenes verdier baserer seg på løpende kontrakter mv., er det viktig å sikre seg grundig kjennskap til de to selskapene. Svært ofte gjennomføres såkalt «due diligence», både juridisk og regnskapsmessig. Dette er en kontroll av selskapet, med sikte på å få avdekket om det er forhold som bør hensyntas ved vurderingen av selskapene, eller om det er forhold som innebærer at for eksempel en fusjon vil medføre at løpende kontrakter kan sies opp.
Selv om due diligence kan fremstå som en omfattende prosess, og oppfattes som kostbar, anbefales dette gjennomført. Det er viktigere å få avklart forholdene før prosessen ikke kan reverseres. Forhold som avdekkes i forkant vil som regel lett kunne rettes på. I etterkant vil det ofte være vanskeligere, kontraktsparten kan få en mye sterkere forhandlingsposisjon når fusjonen er gjennomført, og kontrakten kan sies opp av denne. Erfaringsmessig vil en due diligence også gi en nyttig – og ofte nødvendig – opprydding i selskapet.

Normalt er det styrene i de to selskaper som forhandler om en sammenslutning av selskapene, men gjerne etter initiativ fra aksjonærer elle administrasjonen. Erfaringer viser at dersom fusjonsforhandlingene, etter at foreløpig enighet er oppnådd, ikke involverer selskapets nøkkelpersonell utenom daglig leder, vil gjennomføring av beslutningene kunne bli vanskeligere. Dette fordi fusjonen ofte vil fremstå som en trussel mot personellet. Skal fusjonen lykkes, forutsetter dette en grundig planlegging og god organisering av arbeidet.

Et viktig element i fusjonsforhandlingene er å bli enige om det interne bytteforholdet mellom aksjene i de to selskapene. Målet er i realiteten ikke å finne ut hva selskapene hver for seg er verdt, men den forholdsmessige verdien av det ene selskap i forhold til det annet. Vanskeligheter kan oppstå ved at det ene selskaps vesentligste verdier er i substans, mens det annet selskaps verdier er i fremtidig inntjening og eksisterende kundemasse.

Partene står fullstendig fritt til å avtale det innbyrdes eierforholdet. Selskapets regnskaper er ikke avgjørende for hvilke verdier som må legges til grunn.
Når det innbyrdes forholdet mellom aksjenes verdi er funnet, har en også kommet frem til hvor mange aksjer som skal utstedes i A til aksjonærene i B. Dersom partene er enige om å la deler av fusjonsvederlaget bli utbetalt i kontanter, i stedet for i form av aksjer, beregnes beløpet ut fra hva partene mener B faktisk er verdt, ikke hvilke regnskapsmessig verdier det er i B.

Et annet viktig tema er selskapenes fremtidige bemanningsstruktur. Blant annet arbeidsmiljøloven setter en del begrensinger, som behandles i en annen artikkel her på Jusstorget kalt «arbeidstakernes stilling ved fusjoner» under fagområdet arbeidsrett.

4. Den formelle prosessen
Styrene skal i fellesskap utarbeide forslag til fusjonsavtale mellom selskapene (fusjonsplan), som skal presenteres i selskapenes generalforsamlinger, og for bedriftsforsamling dersom selskapene har dette. Fusjonsavtalen skal blant annet beskrive hvilket vederlag aksjonærene i B skal få, selskapenes integrerte balanse (åpningsbalanse), og virkningene fusjonen får for selskapenes ansatte.

Siden fusjonen innebærer at eiendeler og forpliktelser fra B skytes inn i A, som ikke lett kan verdsettes, skal det utarbeides en redegjørelse fra styrene i de to selskaper. Denne skal bekrefte at de verdier som overføres minst har en verdi som svarer til fusjonsvederlaget. Ved dette innestår styret både i forhold til aksjonærene og kreditorene for at korrekte og relevante kriterier er benyttet som grunnlag for styrenes forslag. Erklæringen skal bekreftes av sakkyndig, normalt er dette selskapets revisor.

Videre plikter selskapenes styrer å utarbeide en skriftlig rapport som beskriver hvilken virkning fusjonen har for selskapene. Denne skal også angi hvilken virkning fusjonen vil få for de ansatte.

I og med at en fusjon innebærer en beslutning om kapitalforhøyelse i A, og en beslutning om oppløsning av B, kreves 2/3 flertall i begge selskapenes generalforsamlinger.

Partene står langt på vei fritt til å avtale virketidspunktet for når fusjonen skal gjennomføres. Det er adgang til å gjennomføre fusjonen med virkning også tilbake i tid, forutsatt at en holder seg til samme regnskapsperiode.
Om en med tilbakevirkende kraft kan smelte sammen de to selskapers resultatregnskap eller om den regnskapsmessige integrasjon skjer som en balanseføring, er det en viss uenighet om, men dette spiller neppe noen praktisk rolle.

Generalforsamlingene kan også beslutte at A skal overta forvaltningen av B så snart begge generalforsamlinger har gitt sitt samtykke. Uansett skal de to selskapers midler holdes atskilt inntil fusjonen er gjennomført.

Etter at generalforsamlingene har truffet sine vedtak, skal det sendes melding til foretaksregisteret, som deretter kunngjør kreditorvarsel. Dersom ingen innsigelser kommer innen fristens utløp, 2 måneder, skal styret i A sende melding om gjennomføring av fusjonen.

En kreditor kan ikke stoppe fusjonen, men har krav på at et uomtvistet og forfalt krav blir betalt før gjennomføring. Er kravet omtvistet eller uforfalt, kan kreditor i visse tilfeller kreve sikkerhet. Ved tvist kan skifteretten treffe avgjørelse.

Når fusjonen gjennomføres, er B oppøst, aksjekapitalen i A forhøyet, og aksjene i B er byttet ut med aksjer i A.

Aksjeloven fastsetter også en del frister for gjennomføring av en fusjon. Disse fristene gjelder både for innkalling til generalforsamling, for registrering av fusjonen, og for gjennomføring av fusjonen ved oppløsning av B og kapitalforhøyelse i A. Det er derfor viktig at selskapenes styrer setter opp en handlingsplan for alt arbeide knyttet til handlinger som må gjennomføres. 

5. Andre regelverk
Konkurranseregler kan sette begrensninger i muligheten til å gjennomføre fusjoner, dersom den samlede virksomhet får en for dominerende posisjon i markedet. For store foretak kan fusjonen gi regnskapsmessige konsekvenser. En fusjon vil være en regnskapsmessig transaksjon, som medfører at virkelige verdier skal anvendes. Dette innebærer i realiteten en regnskapsmessig oppskriving, og økte avskrivninger. Dette kan gi ubehagelige konsekvenser for utbytteutdeling.

Kontakt vår konsulentavdeling på 411 00 501 eller send en e-post til post@styreforeningen.no for en dialog om hva vi kan bidra med i forhold til temaer i denne artikkelen!